Årsresultat 2022

Ringerikskraft leverer et godt resultat og et stabilt utbytte til eierne også i 2022. Resultatet er allikevel preget av et entreprenørmarked som fortsatt går tregt etter pandemien, krigen i Ukraina, lavere kraftproduksjon som følge av et tørt år, og skjerpede skatteregler på vannkraft som ble innført i oktober.

Nedsalg i Kople bidrar til et godt resultat

I januar 2022 kom infrastrukturfondet Cube III inn på eiersiden i Kople AS. Deler av nedsalget er gevinstrealisert i 2022, og styrker konsernresultatet til Ringerikskraft.

- Kople er en suksesshistorie som startet som et initiativ i entreprenørvirksomheten i Ringerikskraft. Satsingen vokste i tråd med et økende marked for infrastruktur for lading i Norge, og Kople ble utskilt fra entreprenørvirksomheten (Laje) og etablert som et eget AS i konsernet i 2021. For å sikre ytterligere vekst for Kople kom det inn en medeier i 2022 som forpliktet seg til å satse 390 millioner kroner i selskapet over de neste årene. I dag er Kople etablert med hovedkontor og 15 ansatte i Hønefoss, og de eier og drifter ladestasjoner i hele Norge. Dette er et godt eksempel på hvordan tverrfaglig kompetanse i konsernet kan brukes til å skape ny forretning og verdier for Ringerikskraft, sier konsernsjef Alf Inge Berget.

Historisk høy snittpris på strøm, og et svært tørt år

I 2022 ble snittprisen for året på et historisk høyt nivå. Der 2021 startet med svært lave priser og avsluttet året med svært høye, har 2022 hatt ganske stabilt høye priser. Snittprisen for året ble på 194 øre/kWh i 2022, mot 75,8 øre/kWh i 2021.

- I et normalt nedbørsår produserer Ringerikskraft 448 GWh fornybar vannkraft, og i 2021 produserte vi 437 GWh. 2022 ble et unormalt tørt år, og det preget vannkraftproduksjonen i hele Norge. Vår produksjon endte på 319 GWh, og økonomisk tilsvarer det 250 millioner kroner tap i omsetning, forteller Berget.

Tilnærmet 100 % skatt på vannkraften

For å avdempe svingninger i markedet og gi oss et mer forutsigbart resultat, har Ringerikskraft en sikringsstrategi som gjør at vi merker mindre til både de høyeste og laveste prisene for den vannkraften vi produserer og selger.

- Sikringsstrategien gjør at vi som produsent av vannkraft ikke har fått med oss hele oppsiden med høye strømpriser, men det betyr samtidig at vi ikke blir påvirket av de lave strømprisene, og det har vært et tiltak for å levere et stabilt godt resultat og utbytte til eierne over tid, sier Berget.

- Det vi ikke kunne forutse var at myndighetene over natten i september økte grunnrenteskatten med 22 %, og at de innførte et høyprisbidrag på kraft over 70 øre/kWh. I tillegg fikk ordningen en tilbakevirkende kraft, og den tar ikke hensyn til allerede inngåtte sikringskontrakter. Kontrakter som ble inngått i skattenøytral posisjon ut fra de gjeldende reglene på tidspunktet sikringene ble foretatt, fikk over natten en betydelig negativ verdi. For Ringerikskraft betød denne endringen at vi for 2022 vil betale tilnærmet 100 % skatt for vannkraftproduksjonen, og det påvirker naturligvis årets resultat, forteller han.

Vannkraftvirksomheten inklusiv vår andel i Viul Kraft AS leverer et resultat etter skatt på 3 millioner kroner.

Strømprisene påvirket nettleien

For kundene var det ikke bare på strømfakturaen de merket de høye strømprisene. Nettselskapene i Norge ble også satt i en utfordrende situasjon ved at kostnadene for kjøp av kraft til nettap ble mangedoblet som følge av de høye strømprisene i spotmarkedet.

- Nettselskapet Føie er 100 % finansiert av nettkundene, og med de økte prisene ble de nødt til å øke nettleien tre ganger i løpet av året for å kunne sikre forsvarlig drift av strømnettet. Mot slutten av året besluttet myndighetene at de såkalte flaskehalsinntektene hos Statnett skulle overføres til nettselskapene for å redusere behovet for ytterligere nettleieøkninger. Dette håper vi at vi også vil merke endringen av i 2023, forteller Berget.

Entreprenørvirksomheten må tilpasse seg endret marked

Fra myndighetenes hold er det uttalt at det trengs kraftig utbygging og rehabilitering av det elektriske ledningsnettet i Norge, og det er forventet at nettselskapene i Norge vil bruke store midler de neste årene for å få fortgang i elektrifiseringen og tilfredsstille den store etterspørselen etter kraft.

- Forventningene til investeringer i strømnettet for 2022 ble ikke innfridd, og det ser også ut til å være et trangt entreprenørmarked i 2023 med stor konkurranse om få jobber. Flere elektroentreprenører har slitt med dårlig lønnsomhet i 2022, og det gjelder også Laje. Resultatene de leverer er preget av at organisasjonen var tilpasset et marked i vekst, og i 2022 ble det nødvendig å ta aktive grep for å effektivisere og tilpasse oss til dagens markedssituasjon med få jobber og økte priser, sier Berget.

Stor kraftetterspørsel i Ringerike

Strøm er et samfunnskritisk produkt som bidrar til vekst og utvikling av samfunnet. Etterspørselen etter kraft i Ringerike har vært stor, og flere store industriaktører ønsker å etablere seg her. Det er positivt med et aktivt lokalsamfunn med verdiskapning og lokale arbeidsplasser. Derfor har Ringerikskraft også i 2022 jobbet aktivt med å sikre at krafttilgangen inn til regionen skal forsterkes.

- Vi er svært glade for at Statnett nå har vedtatt en områdeplan der det skal bygges en ny Ringerike stasjon som er planlagt med 2x300 MVA, og det vil på sikt gjøre det lettere å levere på kundenes kraftetterspørsel, sier Berget.

Resultat

Konsernet leverer et resultat før skatt på 256 (86) millioner kroner og omsatte for 1,5 milliard kroner. Resultat etter skatt i konsernet ble 94 (27) millioner kroner. Totalt har vi investert 118 (186) mnok, i tillegg er 39 (37) mnok av nettinvesteringene anleggsbidrag fra kunder. Styret foreslår et utbytte på 35,0 millioner kroner til eierne.