Gå videre til innhold
Syv av ti arbeidstakere har innskuddspensjon

Pressemelding -

Syv av ti arbeidstakere har innskuddspensjon

Innskuddbaserte tjenestepensjonsordninger i privat sektor omfatter nå langt flere arbeidstakere i Norge enn ytelsesbaserte ordninger. Det slår Fafo fast i en rapport som tar for seg utviklingen i tjenestepensjonsmarkedet i Norge.   

Fafo-rapporten " Tjenestepensjoner i endring" tar for seg utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet i Norge fra 2001 og de viktigste endringene frem til 2011. Innskuddspensjon etter skatteloven ble introdusert i 2001, og som et ledd i pensjonsreformen ble obligatorisk tjenestepensjon innført i 2006. Mange foretak har omdannet ytelsespensjonsordning til innskuddsordninger, blant annet for å få mer forutsigbare kostnader. 

Under presenterer vi noen hovedtall fra rapporten, som gir en god oversikt over situasjonen i dagens tjenestepensjonsmarked. Tallene er fra 2010. 

Hvor mange har tjenestepensjon? 
Ved utgangen av 2010 var tallene slik:

  • Om lag 2 130 000 arbeidstakere hadde en tjenestepensjonsordning. Av disse var 1 313 000 av disse var arbeidstakere i privat sektor.
  • 71 prosent av arbeidstakere med privat tjenestepensjon hadde en innskuddsordning, mens 29 prosent haddeytelsespensjon.

Hvor høye innskuddsatser har bedriftene valgt? 
Bedrifter med innskuddsordninger må ha en innskuddssats som minst tilsvarer 2 prosent av lønn. Det er betydelige variasjoner mellom innskuddsordningen når det gjelder innskuddssatser. Maksimalt innskudd er 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G, og 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G. 

  • Klart flest bedrifter - 70 prosent - har valgt en innskuddsordning som tilsvarer minimumskravet 2 prosent.
  • Kun 6,5 prosent av foretakene har valgt maksimalt innskudd.

Trenden er at innskuddsnivåene er på vei oppover. Tallene i rapporten bekrefter at det er de største bedriftene som i størst grad har de høyeste innskuddnivåene

En klar majoritet av innskuddsordningene - 89,4 prosent - har individuelt investeringsvalg, det vil si at arbeidstaker selv velger hvordan pensjonsmidlene skal forvaltes. 

Hvor høye ytelsesnivåer er vanlig? 
Det er også variasjoner i ytelsesordningenes sjenerøsitet, men den mest vanlige ordningen er 66 prosent av sluttlønn eller høyere (54 prosent av ordningene). Finansnæringen har høyest ytelsesnivå, mens handel og hotell-/restaurantbransjen har de laveste nivåene. 

Hvor mange har supplerende forsikringsdekninger? 
I ytelsesordningene har det vært vanlig å inkludere både uførepensjon og etterlatte/barnepensjon som supplerende forsikringsdekninger, mens dette ikke er tilfellet i innskuddspensjonsordninger. Uførepensjon sikrer arbeidstakere som blir arbeidsuføre en pensjon som kommer i tillegg til utbetalingene fra folketrygden, og gir en viktig trygghet for den enkelte.

  • Hele 95 prosent av medlemmer i ytelsesordninger hadde uførepensjon, og 3 av 4 hadde ektefelle- og barnepensjon.
  • Kun 37 prosent av arbeidstakere med innskuddspensjon hadde tilknyttet uføredekning.

- En naturlig forklaring på at relativt færre av bedriftene med innskuddspensjon har supplerende forsikringsdekninger, er at hoveddelen av bedrifter med innskuddspensjon etablerte slike ordninger da tjenestepensjon ble obligatorisk i 2006. De fleste av disse bedriftene valgte en minimumsordning (2 prosent) uten supplerende dekninger. Bedrifter som har gått over fra ytelsesordninger til innskuddspensjon, viderefører som regel de supplerende forsikringsdekningene på omtrent samme nivå, forteller Odd Arild Grefstad, adm. dir.for Storebrand Livsforsikring AS. 

Les hele Fafo-rapporten her

Hva bør din bedrift velge? 
En god pensjonsordning med sparing og dekninger utover minimumskravet, vurderes ofte som det viktigste ansattegodet etter lønn. For bedriften kan en god pensjonsordning være viktig for å kunne tiltrekke seg og beholde de beste medarbeiderne. 

- Hvilken tjenestepensjonsordning en bedrift velger for sine ansatte er ofte avhengig av hva som regnes som vanlig innenfor bransjen bedriften er en del av. Med over 20 000 bedriftskunder har vi god innsikt i de nye trendene på pensjonsområdet, og hvilke løsninger som er vanlig i ulike bransjer, sier Grefstad. 
  
Les mer om Storebrands råd og anbefalinger om pensjons- og forsikringsordninger for bedrifter i privat sektor

Emner

Kategorier


Om Storebrand 

Storebrand-konsernet er en ledende aktør i markedet for langsiktig sparing og forsikring. Konsernet består av livsforsikring, skadeforsikring, kapitalforvaltning og bank, som samlet tilbyr et helhetlig produktspekter til privatpersoner, bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter. 

Kontakter

Pressetelefon

Pressetelefon

Pressekontakt Generelle mediehenvendelser +47 480 44 838
Anne Lindeberg

Anne Lindeberg

Pressekontakt Kommunikasjonsansvarlig Bærekraft +47 918 36 656
Vibeke Hoff Norbye

Vibeke Hoff Norbye

Pressekontakt Senior kommunikasjonsrådgiver +47 913 67 660
Sara Skärvad

Sara Skärvad

Pressekontakt Director of Communication Storebrand Asset Management +46 70 621 77 92
Stig-Øyvind Blystad

Stig-Øyvind Blystad

Pressekontakt Kommunikasjonsdirektør +47 918 47 226
Annemarte Norevik

Annemarte Norevik

Pressekontakt Senior kommunikasjonsrådgiver +47 97 61 51 97
Robert Henriksen

Robert Henriksen

Pressekontakt Senior kommunikasjonsrådgiver +47 41 02 04 02

Relatert innhold

Best på sparing til pensjon

Storebrand-konsernet er en ledende aktør i det nordiske markedet for pensjon, langsiktig sparing og forsikring. Konsernet består av livsforsikring, skadeforsikring, kapitalforvaltning og bank, som samlet tilbyr et helhetlig produktspekter til privatpersoner, bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter.

Storebrand
Professor Kohts vei 9
1327 Lysaker
Norway
Besøk våre andre nyhetsrom