Kollaps i sakte film?

Revidert nasjonalbudsjett ble fremlagt i forrige uke og kom ikke med noen store overraskelser, men ga litt ekstra til både vei og jernbane. Likevel kan jeg ikke annet enn å bli bekymret. Til tross for stadige lovnader om investeringsløft, visjoner om lyntog og ambisiøse transportplaner så må jeg bare nok en gang slå fast at også dette reviderte budsjettet betyr at etterslepet på både vei og bane fortsetter å øke.

Er vi i realiteten vitne til en kollaps i sakte film?

Jeg har ved flere anledninger skrevet om rapporten fra Rådgivende Ingeniørers Forening om State of the Nation. Den slår fast et stadig økende etterslep i alle deler av offentlig sektor i en størrelsesorden på mer enn 800 milliarder kroner. I store deler av kommune-Norge vet vi at vedlikeholdsinnsatsen ligger langt bak det reelle behovet for vedlikeholdsinvesteringer. Det samme ser vi i store deler av offentlig virksomhet for øvrig. Og til tross for at forfallet nå er i ferd med å bli synlig i alle deler av samfunnet, til tross for at media har begynt å sette et så tydelig fokus på problemene, til tross for at politikere fra hele den politiske skalaen uttrykker sin bekymring, så sitter jeg igjen med en følelse av at ingen makter å ta tak i utfordringene på en skikkelig måte – og fra statsrådshold avspises vi alt for ofte med lovnader om nye utredninger. I det siste har vi både blitt lovet nye utredninger om OPS (hvorfor er det vanskelig å skjønne) og vi skal igjen utrede behovet for ny skipstunnel på Stad, til tross for at denne er utredet hele 16 ganger de siste 20 årene. Så langt er det bare jernbanedirektøren som har hengt bjella på katten: jernbanenettet kan slutte å virke. Og slik går tiden, og vi ser ut til å finne oss i det.

Vi er i ferd med å bli rammet av en merkelig form for handlingslammelse i Norge og jeg sitter med en ubehagelig følelse av at vi er vitne til en kollaps i sakte film.

Hva tror du om vedlikeholdet i offentlig sektor?