Næringen som skal redde verden

Petter Nøstdal, prosjekleder for Miljø og Energi i Entreprenør Norge.

Bygningsteknisk går det i dag en grense rundt passivhusnivå. En videre produktutvikling er nødvendig for at vi skal komme dit at byggene også produserer overskuddsenergi. En av hovedutfordringene vil bli at vi i Norge vil produserer betydelig mer energi om sommeren enn om vinteren, og da delvis i motfase til energibehovet.

Dette er blant temaene prosjektutvikler Peter Nøstdal i Veidekke Entreprenør tar opp i ukens gjesteblogg.

I dag bruker alle bygninger i Norge ca 80 TWh, som er ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Prosentsatsen er tilsvarende i de landene det er naturlig å sammenligne oss med. I disse landene står bygninger også for ca 40 % av CO2-utslippene, mens tallet i Norge er mye lavere (13-14 %). Årsaken til at tallet er lavere i Norge, er at vi regner CO2-utslipp fra elektrisitet til null.

Målene fremover blir ambisiøse i forhold til å redusere energiforbruket. EU har nettopp vedtatt et nytt direktiv som krever at alle nybygg etter 2020 skal være ”nesten null-energi bygg”, og for offentlige bygg kommer kravet allerede i 2018. Jobben med å definere hva dette er, overlates til de respektive land. Men det er helt åpenbart at vi her snakker betydelige skjerpede krav i forhold til dagens krav, og at dette er et skritt forbi passivhusnivå. Men også ”nesten null-energi bygg” er trolig bare en nytt steg på veien mot plusshus og bygg med null CO2-utslipp (ZEB).

I disse dager får vi ny Plan- og bygningslov i Norge, med tilhørende nye forskrifter (TEK 10). Allerede nå, sier mange. Det er jo under et år siden TEK 07 ble kravet/regelen, dog etter to og et halvt års overgangsperiode. Med TEK 10 er overgangsperioden redusert til ett år. Samme dag som Plan- og bygningsloven trer i kraft (01.07.10), blir også energimerkeordningen obligatorisk.

Samtidig går diskusjonen høyt om når passivhusnivå skal bli nytt forskriftsnivå. Våren 2008 sa daværende kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa at det var realistisk med slike krav i 2020. I dag er det trolig mer realistisk at Norge følger EU og innfører krav om ”nesten null-energi bygg” i 2020, og krav om passivhusnivå noen år før dette – kanskje allerede i 2015?

Med slike nye skjerpelser av regelverket er det lett kun å tenke på nybygg, men med en nybyggingsrate på mellom 1 og 2 % årlig vil nybygg alene gjøre lite. For å nå de ambisiøse kravene som så langt er foreslått å være en reduksjon på ca 10TWh innen 2020 og en halvering (dvs en reduksjon på ca 40 TWh) innen 2040, må en ta tak i eksisterende bebyggelse – stikkordet er energieffektivisering.

Utfordringene for byggeierne, både de profesjonelle og de private, er økonomi. Hva skal til for at de skal starte med en rehabilitering av eget bygg, fra eksisterende nivå og direkte til for eksempel passivhusnivå? Det er åpenbart at dette koster mer enn en rehabilitering til minimum i forhold til regelverket. Enkle, forutsigbare støtteordninger fra f.eks Enova er et stikkord. Støtteordninger som da dekker en større %-andel av tilleggsinvesteringen, og ikke bare symbolske summer.

I næringsbygg vil det også måtte gjøres endringer på kontraktene, slik at leien og felleskostnadene sees mer under et. Dermed kan en utleier øke leien, som følge av rehabilitering, men redusere felleskostnadene, som følge av redusert energibruk. Leietaker får på denne måten de samme månedlige utgiftene, men fordelingen er noe endret.

For boliger vil rehabilitering til f.eks passivhusnivå gi lavere energikostnader samtidig som boligen kommer bedre ut i forbindelse med energimerking/attest. Men slik rehabilitering er ikke lønnsomt for den enkelte beboer uten støtteordninger, og spesielt med tanke på at gjennomsnittlig botid i boligene i dag er kun ca 11 år (7 år i Oslo).

Nybyggene blir likevel viktig som forbildeprosjekt og forskningsprosjekt. Det er i disse nybyggene en må prøve ut nye løsninger, for så å følge opp disse byggene med målinger i etterkant. Det er basert på dagens kunnskap og erfaringene fra disse pilotprosjektene en kan utvikle nye standardløsninger og initiere nye forsknings- og utviklingsprosjekter. Utførelser og detaljer fra disse byggene kan så overføres til de byggene som skal rehabiliteres.

Bellonahuset som vi nå bygger blir et slikt forbildebygg, som vi og bransjen vil kunne få mye lærdom fra. Ikke bare er dette et energieffektivt bygg, men det produserer også en del energi gjennom solfangere. Og nettopp dette at byggene (les installasjoner på bygget) kan produsere energi, er en av hovedforutsetningene for å kunne nå ”nesten null-energi bygg” og senere plusshus. Bygningsteknisk går det nok i dag en grense rundt passivhusnivå eller litt bedre enn dette, og den videre utviklingen må derfor gjennom ytterligere produktutvikling og dette at byggene produserer energi. Med dagens teknologi tenker vi på energiproduksjon gjennom solfangere, solceller, ulike typer varmepumper og vindmøller. Felles for de fleste av disse installasjonene er at de produserer betydelig mer energi om sommeren enn om vinteren, og da delvis i motfase til energibehovet. Norge må derfor få på plass avtaler/regelverk (som de har f.eks i Danmark, Tyskland og Sveits) som gjør at ”bygningen” kan selge energi til nettet når den produserer mer enn den selv har behov for.

Utfordringen for byggenæringen vil være å henge med kompetansemessig, samtidig som det blir et svært stort fokus på å utvikle nye byggdetaljer/standardløsninger. Dette igjen vil kreve en betydelig økning av aktiviteten innenfor forskning og utvikling. Dette selvsagt for å unngå at fremtidens bygg er beheftet med flere byggefeil og etterfølgende skader.

Dog er det oppe i alt dette fokuset på å redusere energiforbruk (og CO2-utslipp) viktig både å opprettholde og å øke fokuset på godt inneklima og folks helse. Dette som et utvidet begrep som også omhandler kravet til dagslys, innsyn/gjenboere, grøntområder, nærhet til kollektivtransport osv.