Skip to main content

​Bøyer for havovervåking - Den norske Argo infrastrukturen

Nyhet   •   sep 04, 2018 10:32 CEST

Figur: Ti dagers syklusen til en Argo-bøye

NorArgo er et observasjonssystem for nordiske havområder bestående av batteridrevne bøyer, Argo-bøyer. NorArgo skal levere fysiske og biogeokjemiske data av høy kvalitet, i nær sanntid og med ukentlig tidsoppløsning. Datamaterialet vil være av betydning for forskning, overvåking og klimamodellering.


Argo-bøyene

Argo-bøyene holder seg for det meste nede i havdypet hvor de driver fritt med strømmene. Bøyen har en oppdrift tilsvarende vannmassene den settes ut i. Opp og nedstigning finner sted ved at den endrer sin egen oppdrift ved hjelp av et innebygget hydraulisk pumpesystem. Med 5-10 dagers mellomrom stiger bøyene opp til overflaten samtidig som de foretar målinger i vannsøylen. Bøyene er utstyrt med sensorer for å måle trykk, temperatur, saltnivå, oksygeninnhold og andre biogeokjemiske parameter. Når bøyene er i overflaten sendes dataene til land via satellitt. Deretter vil de synke ned i dypet igjen inntil den gjentar oppstigningen etter 5-10 dager. En bøye kan operere slik i 3-5 år (cirka 150-200 sykluser).

Forskningsdataene fra bøyene vil være tilgjengelig for alle brukere via Internett innen 24 timer etter observasjonene er gjort. Alle dataene som samles inn vil bli kontrollert for å sikre høy vitenskapelig kvalitet. Posisjon og 60 dagers drift til de operative Argo bøyene oppdateres daglig på www.imr.no/forskning/prosjekter/norargo/map.

30 Argo bøyer i de nordiske hav

Det er nesten 4000 operative Argo-bøyer i alle verdens hav. Norge bidrar både til det europeiske og internasjonale Argo-nettverket. Målsetningen med NorArgo er å ha 30 operative bøyer drivende i de nordiske hav, Barentshavet og Polhavet. Bøyene vil være en del av et felles, europeisk havovervåknings-system, Euro-Argo, som igjen er en del av det globale Argo systemet. Data fra bøyene er viktig for å kunne forstå prosessene i havet og hvilken betydning disse har for klima. Kunnskapen er også nødvendig for å kunne forstå marine økosystemer og marin biologi generelt. En bedre forståelse av tilstanden i havet og den globale klimautviklingen er vesentlig for at Norge skal lykkes i å forvalte havområdene og havressursene på en god måte.

NorArgo2

NorArgo er finansiert av Forskningsrådet for 2018-2023 gjennom infrastrukturprosjektet NorArgo2. NorArgo2 har seks partnerne: Havforskningsinstituttet (koordinator), Nansensenteret, Uni Research Klima, Geofysisk institutt (UiB), Akvaplan-niva og Meteorologisk institutt. 

Link til pdf-versjon av faktaark nederst i saken. 

Vedlagte filer

PDF-dokument

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy