Skip to main content

​Forskere finner superstimer av raudåte utenfor Lofoten og Vesterålen

Nyhet   •   jun 28, 2018 15:45 CEST

Ekkogram som viser forekomst av raudåte

Forskningsskipet FF Helmer Hanssen vært på tokt på sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen med prosjektet "SeaPatches" hvor fokus er på kartlegging av raudåte. Gjennom en kombinasjon av tradisjonell prøvetagning fra forskningsfartøy og bruk av ubemannede fartøy utstyrt med sensorer, fant de store stimer av raudåte utenfor Lofoten og Vesterålen.

Norsk havforskning startet med enkle instrumenter og målingsstasjoner. Ved hjelp av dette dannet man seg et enkelt bilde av strømmer, dyreliv og de marine økosystemenes struktur og funksjon. Over tid har havforskerne tatt i bruk stadig mer avansert teknologi, men vår kunnskap om marine økosystemer er fortsatt fragmentert. De siste 10-årene har vi imidlertid tatt store sprang med tanke på teknologi i form av instrumenter, sensorer, matematiske algoritmer og nye plattformer for datainnsamling. Dette har bidratt til at man kan bedrive datainnsamling over større havområder og over lengre tidsintervaller.

I to år har vi studert havområdene utenfor det nordlige Norge. Vi bruker mange plattformer samtidig: forskningsskipet Helmer Hanssen, tauete legemer, forskjellige autonome plattformer (droner), og satellitt. Vi henter også data fra LoVe havobservatoriet. Disse plattformene har instrumenter som kan måle planteplankton (fluorescens), raudåte, krill, og annet dyreplankton, fiskelarver, alle typer fisk som sild, sei, hyse og torsk, saltholdighet, temperatur, strømsystemer, oksygen, pH, oljekomponenter, og vokalisering fra pattedyr (prat fra sel og kval).

I år undersøker vi havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Tromsø. Disse områdene er sentrale for de fleste av Norges viktigste kommersielle fiske- og hvalbestander og under havbunnen finnes det trolig store petroleumsforekomster. Det er også viktige områder for marin trafikk, turisme og havbruk, og behovet for ny kunnskap er påtrengende. I år har vi for første gang montert de nye ekkoloddene fra Simrad (EK 80) på både Helmer Hanssen samt to overflate glidere, bølgeglider og vindglidere. Kombinasjonen av tradisjonell prøvetagning fra skip og satellitter og data samlet inn ved hjelp av disse nye plattformene og sensorene gir oss en unik innsikt i dynamikken i havet.

Vi har allerede helt nye data samlet inn ved hjelp av plattformen Sailbuoy som ble satt ut utenfor Bodø 28. mai av Nord Universitet. Etter utsett krysset Sailbuoy Vestfjorden, seilte mellom Værøy og Røst for så å ta seg videre nordover til områdene utenfor Gimsøya. Her opererte den i de samme områdene som fartøyet Asbjørn Selsbane drev fiske etter raudåte. Deretter seilte den nordover til området utenfor Hovden i Vesterålen, hvor den krysset fra kysten, over sokkelkanten og ut i Norskehavet. Her ble det samlet inn data i området hvor LoVe observatoriet bygges ut og hvor Helmer Hanssen hadde bedrevet datainnsamling. 18 juni om kvelden ble Sailbuoy tatt om bord på Helmer Hanssen og dataene lastet ned og bearbeidet.

Hva fant vi?

Ekkogrammene viser raudåte på forskjellige dyp og stimer som har ulik struktur og tetthet. Strukturen kan relateres til lange interne bølger i havet, temperatur og saltholdighet/salinitet.. Raudåta fortar døgnvandringer på 20 til 40 meter hvor den går opp mot overflata om natten for å beite på planteplankton og ned om dagen. Utenfor Bodø (6 nm) er det høye konsentrasjoner av raudåte og vi fant store svermer/stimer av raudåte fra 4 til 50 m. Lenger ut fra kysten blir laget tynnere med høyeste konsentrasjon rundt 20 m. Midtfjords fant vi små stimer av mindre fisk som trolig beiter på raudåta. Når Sailbuoy med måleinstrumenter kom nærmer Lofoten øker tykkelsen på de tynne raudåtelagene. 30 mai, like før Sailbuoy passerer mellom Værøy og Røst, er det tre lag, ett lag på overflaten med små men sterke tilbakespredere (muligens kruttåte) til 4-5 m, ett fra 10 til 15 m ett fra 25 til 35 m. I området mellom Røst og Værøy er det liten tetthet av åte, med noen små fiskestimer på 60-70 m. På yttersida er det ett slør med mye struktur mellom overflaten og 50 m. Fra 5. mai operer Sailbuoy i det området hvor Asbjørn Selsbane fisker utenfor Gimsøya. Her er det kraftige lag 10 til 45 m. Inni det store laget, er det kraftige stimer mellom 2-3 til 10-15 m. Av og til går svermene helt til overflaten, men i lange perioder er de øvre lagene under 5 m. Raudåtelagene er kraftige og mektigere over dyprenna utenfor Gimsøya og her det tidvis veldig sterke konsentrasjoner (klumper). Hele tiden forandrer strukturen seg, trolig skylles det både ytre krefter (indre bølger og strøm) og biologisk adferd hos raudåta. I dette område står det mye større fisk langs bunnen over store områder. Det også stimer med pelagisk fisk rett under raudåte lagene. Fra den 14. juni er Sailbuoy i området utenfor Hovden, hvor LoVe observatoriet bygges ut. Her går Sailbuoy ut over Hola og ut i canyonen (dalen), helt ut i Norskehavet. Før Sailbuoy kommer til området utenfor Hovden registreres det relativt store mengder med små fisk. I Hola er det fra den 16. juni kraftige lag mellom 30 og 50 m, av og til blir disse lagene til stolper som går helt opp til overflaten. 17. juni om ettermiddagen kommer Helmer Hanssen til området og registrere kraftige planktonlag i overflaten. Etter stormen 16 juni forandrer strukturen seg på lagene og det ser ut som det kommer inn andre arter og på ettermiddagen ser vi en ny struktur igjen. Fra planktonprøvene ser det ut som at raudåtas dominans avtar og at kruttåta tar over som den dominerende art. Vi tror at dette skylles at raudåta har startet nedvandringen til de store dyp i Norskehavet hvor den skal overvintre på mellom 600 til 1200 m.

Av Stig Falk-Petersen (Akvaplan-niva og UiT), Sünnje Linnéa Basedow (UiT Norges Arktiske Universitet) og Geir Pedersen (Cristian Michelsen Research). (Redigert av Trude Borch, Akvaplan-niva).


Mer informasjon: 

I den omfattende forskningsaktiviteten som for tiden finner sted utenfor kysten av Nord-Norge, studeres de marine økosystemer med hovedvekt på raudåte og havstrømmer. Disse undersøkelsene er et resultat av et samarbeid mellom to prosjekter finansierte av Norges forskningsråd ("Sea Patches" ledet av Universitetet i Tromsø og Glider prosjektet ledet av Akvaplan-niva) samt et Vista prosjekt som ledes av Universitetet i Oslo.

SeaPatches (Sustainable harvesting of a patchy resource: aggregation mechanisms and implications for stock size estimates) er et forsknings prosjekt støttet av MARINFORSK Norges forskningsråd. Leder er Dr Sünnje Linnéa Basedow UiT, Co-leder professor Stig Falk-Petersen UiT og Akvaplan-niva

Glider (Unmanned ocean vehicles, a flexible and cost-efficient offshore monitoring and data management approach) er et forskningsprosjekt støttet av Demo 2000 Norges forskningsråd og ConocoPhillips Norge. Leder er direktør Salve Dahle og Dr Lionel Camus. Vitenskapelig koordinering seniorforsker dr.philos Stig Falk-Petersen

Vistas prosjekt: "Unstructured-grid modeling of transport and dispersion in the Lofoten-Vesterålen region" er et forsknings prosjekt støttet av Vista programmet. Professor Pål Erik Isachsen Universitetet i Oslo og Dr Ole Anders Nøst Akvaplan-niva. Vista programmet som ledes av Det Norske Videnskaps-Akademi tildelte Eli Bøvre (Universitetet i Oslo og Akvaplan-niva) et personlig doktorgradsstipend. Hun skal bruke fysisk-matematiske modeller for å studere havstrømmer og hvordan disse påvirker slimdannelsene hos raudåte.

På toktet deltar forskere fra:

UiT The Arctic University of Norway,Akvaplan-niva, Nord University, Marine and Freshwater Research Institute Island, University of Strathclyde, Institute of Oceanology Poland, and Christian Michelsen Research

Gliderne opereres av Offshore Sensing og Maritime Robotics i sammarbeid med Akvaplan-niva

Fra Nord-Norsk kunst Senter deltar to kunstnere og en student fra Lofoten Folkehøyskole.

I tillegg deltar forskere fra:University of British Columbia, Shanghai Jiao Tong University, DNMI, AWI, NIVA, Kongsberg Maritime UPM, Calanus as og Aanderaa as.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar