Skip to main content

Radarovervåker snøskred på Strynefjellet

Pressemelding   •   apr 17, 2019 07:57 CEST

Radarbilde fra Stavbrekka på Strynefjellet viser utviklingen siste 24 timer mot årets glideras.

I vinter er snøen på Stavbrekka radarovervåket. En ny type radarmåler er etablert. Den overvåker og skal varsle årets glideskred.

Mange har tatt bilturen fra Lom over Strynefjell, inn på turistveien med veinummer 63 ved Stavbrekka og ned til Geiranger. Veien holdes stengt gjennom vinteren. Årsaken er store snøskred.

Det er alltid usikkert når skredet kommer, men det er dønn sikkert at det kommer. Siden 2015 har snømassene som helt garantert dundrer ned på turistveien og ut i Langevatnet vært radarovervåket som forskning og studier for å se om det er mulig å holde veien åpen. Det forutsetter at skredet må kunne varsles i forkant.

Norske Cautus Geo AS har spesialisert seg på overvåking og varsling av naturfare. De har tatt fram ulike målesystemer for varsling av snøskred. Siden mars i år er det nyeste radarsystemet tatt i bruk av Statens vegvesen på Strynefjellet.

– Radarovervåking er en ny måte å håndtere skredfare og øke sikkerheten til dem som ferdes på veiene. På Strynefjellet overvåker vi et større snøparti med millimeters nøyaktighet. Hvor fort snøflaket beveger seg avgjør hvor nær i tid vi er årets store skred på Stavbrekka, sier Lars Krangnes i Cautus Geo.

Radaren Cautus Geo har etablert på Stavbrekka er siste generasjon.

– Den måler med større nøyaktighet enn radarer vi har hatt tidligere. Vi snakker om en ny generasjon, sier Atle Gerhardsen i Cautus Geo.

Cautus Geo har utviklet et helt system med overvåking og varsling.

– Dataene mates inn i vårt eget utviklede websystem. Der analyseres dataene løpende og er hele tiden tilgjengelig. Systemet viser nøyaktig hva som skjer på fjellet. Alle unormale endringer varsles automatisk, sier Lars Krangnes. 

Mange veier stenges om vinteren på grunn av stor skredfare. Løsningen for sikker vintervei er ofte å bygge tunell. Det er både tidkrevende og dyrt.

– Måleutstyr overvåker og varsler, og er rimelige tiltak for å sikre at skred ikke skader trafikanter, sier Lars Krangnes.

Snøskred er farlig. Glideskred som vi snakker om på Stavbrekka på Strynefjellet er av den farligste typen.

De siste ti årene har 79 mistet livet i skredulykker. Bare denne vinteren har NGI som har forsket på snøskred siden 1972 registrert 11 skred-dødsfall i sin database.

Overvåker også i Sogn og Telemark

Også i Sogn og i Telemark har Cautus Geo etablert systemer for overvåking og varsling av snøskred.

I Utladøla i Sogn er det etablert radarovervåkning og varsling av skred. Der har systemet vært i drift siden 2016.

– En stor fordel med radar er at de ikke påvirkes av lys eller nedbør. Vi ser at systemet er pålitelig, sier Lars Krangnes.

I Telemark har Cautus Geo levert et annet system. Det er geofonbasert og er plassert ved Tinnsjøen. Det måler ras basert på rystelser i bakken.

– Rystelsene viser når skred oppstår og hvor store de er, sier Lars Krangnes.

FAKTA: Når utløses skredet på Stavbrekka

  • 2014: 22. april
  • 2015: 6. mai
  • 2016: 7. mai 
  • 2017: 16. mai
  • 2018: 20. april 
  • 2019: Kan komme i påsken. Flaket har begynt å løsne. Skredalarmen går ved en forflytning på 15 centimeter i timen. Var på 8 cm/timen mandag 5. april. Varmt vær fremskynder utviklingen.

FAKTA: Ny generasjon radarteknologi

  • På Stavbrekka benyttes en ny generasjon bakkebasert InSAR radar. Den beveger seg fram og tilbake på en tre meter lang skinne og tar radarbilder i tette intervaller. Hver målerunde genererer en 2d-analyse. Målenøyaktighet er på under 1 mm for hver målecelle.
  • Radaren er ikke påvirket av værforhold, tett snødrev eller lysforhold. Den måler og genererer 2d-analyser hele døgnet.
  • Radaren er plasser 1000 meter fra måleområdet, oppe i fjellsiden på motsatt side av Langevatnet på riksvei 15 mot Stryn.

FAKTA: To typer snøskred

  • Glideskred, også kalt flakskred er skredtypen på Stavbrekka. Slike skred får vi når snøen løsner langs en linje med en markert bruddkant. Den kan være flere meter høy og flere hundre meter bred. På Stavbrekka er flaket «normalt» 150 meter bred og 200 meter langt. Slike skred kan oppnå hastigheter på 200 meter i timen.
  • Den andre skredtypen kalles løssnøskred. Det får vi når snøen løsner i et punkt og sprer seg nedover fjellsiden i en vifte. Vanligvis er det ikke så store snømengder i løssnøskred som i glideskred.
    • Kilde: Meteorologisk institutt

Cautus Geo AS er et uavhengig selskap med hovedfokus på utvikling, etablering og drift av ulike målesystemer. Vi har som mål å vær en ledende og utviklende aktør innen effektive og sikre løsninger for overvåkning av konstruksjoner, landområder, vann, klima og miljø.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.