Skip to main content

​– Jeg synes aktiv dødshjelp er et vanskelig etisk dilemma

Nyhet   •   sep 13, 2016 13:18 CEST

Unge Høyre-leder, Kristian Tonning Riise. Foto: Erling Pande Braathen .

Skrevet av: Elisabeth Qvale Hovland

Kristian Tonning Riise (27) er leder for Unge Høyre og «fortsatt skeptisk» til aktiv dødshjelp. – Jeg synes det er skummelt å se utviklingen i en del land som har tillatt dette, sier han.

– Hva legger du i begrepet menneskeverd?

– For meg betyr det at alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi i kraft av å være menneske. At vi alle, uavhengig av kjønn, etnisitet og seksuell legning, sosial eller kulturell bakgrunn, er like mye verdt. Den amerikanske uavhengighetserklæringen sier det kanskje aller best: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.» Menneskeverdet trenger altså ingen bevis eller forklaring. Samtidig er det viktig å understreke at det å anse noe for å være innlysende, ikke betyr at det ikke må kjempes for.

– Hvilke faktorer truer menneskeverdet i samfunnet vårt i dag?

– Alle krefter som forsøker å redusere mennesker til en rase, religion eller en gruppe, enten det er sexister, rasister, homofobe eller religiøse fundamentalister.

– Hva mener ditt parti er gode politiske tiltak for å verne om menneskeverdet i samfunnet vårt?

– Menneskeverd er viktig i mange deler av politikken. Vi verner om menneskeverdet i samfunnet når vi kjemper for grunnleggende menneskerettigheter både hjemme og ute. Vi verner om menneskeverdet ved å skape en helse- og omsorgspolitikk som gjør at folk føler seg verdsatt, selv om de blir eldre og/eller pleietrengende. Og vi verner om menneskeverdet ved å bryte ned stigma og forskjellsbehandling, ved for eksempel å gi homofile samme rettigheter som heterofile til å gifte seg og adoptere barn.

– Vi vet at 9 av 10 kvinner velger abort hvis de oppdager at barnet de bærer, har Downs syndrom. Er dette en statistikk vi kan godta?

– Jeg ønsker ikke å moralisere over det valget som den enkelte kvinne har tatt. Å få barn er ofte en veloverveid avgjørelse basert på ens livssituasjon, og jeg mener vi må ha respekt for at det å få et barn med for eksempel Downs syndrom, kan endre på den vurderingen. Heller enn å rette en pekefinger mot kvinner som av ulike grunner velger å avbryte svangerskapet, må vi jobbe for at disse grunnene blir færre. Ikke ved å gjøre adgangen til abort vanskeligere, men ved å fortsette å jobbe for et inkluderende velferdssamfunn, der det å få barn med funksjonsnedsettelse ikke oppfattes som et like vanskelig valg.

– Det er bred politisk enighet om at aborttallene må ned. Hva mener du bør gjøres for å ytterligere redusere antall aborter i årene som kommer?

– For det første må vi jobbe for å redusere antallet uønskede graviditeter. Tidlig, kvalitativ og fordomsfri informasjon om sex og seksualitet til barn og unge er viktige virkemidler. For det andre må vi jobbe for at økonomi blir en mindre viktig årsak til å vurdere abort, særlig ved ikke-planlagte graviditeter i ung alder. Å gjøre det enklere å for eksempel studere og ha barn samtidig er bra for hele samfunnet.

– Hva er dine tanker rundt aktiv dødshjelp?

– Jeg synes aktiv dødshjelp er et vanskelig etisk dilemma. Det er ikke vanskelig å finne enkelteksempler på terminalt syke som ønsker aktiv dødshjelp, og der jeg også selv synes at det mest humane ville være å innvilge det. På systemnivå oppstår det imidlertid en del negative konsekvenser, som gir andre dilemmaer i andre enkelteksempler, som gjør at jeg fortsatt er skeptisk. Jeg synes det er skummelt å se utviklingen i en del land som har tillatt dette. I Nederland er det for eksempel tillatt med aktiv dødshjelp helt ned i 12-årsalderen, og det er ikke forbeholdt fysisk sykdom. Hvis man klarte å lage en streng avgrensning til kun å tillate legeassistert selvmord for terminalt syke, så synes jeg kanskje det ville være lettere å akseptere.

– Hva er dine politiske hjertesaker?

– Det jeg er mest opptatt av akkurat nå, og som jeg har vært opptatt av i mange år, er at vi må bygge et velferdssamfunn som er bærekraftig over tid, og som ikke sender hele regningen til de neste generasjonene. Der har vi en stor jobb å gjøre, og det vil kreve noen tøffe prioriteringer fremover. Skole og utdanning har alltid vært en hjertesak. Vi må skape en skole som gir alle muligheten til å oppdage sine talenter og realisere sine drømmer. Og vi må ivareta vårt moralske ansvar for å bidra til en bedre verden, også utenfor Norges grenser.

– Hvilke tre ting i livet betyr mest for deg?

– Familien, mine nærmeste venner og alle de små og store fellesskapene jeg har valgt å være en del av, som gjør hverdagen rikere og meningsfull.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.