Pensjonsreform 2024 – Lisa Borhaug Hansen Belyser Nøkkelendringer

Den 15. desember presenterte Regjerningen en Stortingsmelding og to lovforslag som omhandler pensjon.

Stortingsmelding: «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil»
Stortingsmeldingen bygger på Pensjonsutvalgets rapport fra 2022. Hovedmålet er å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon.
Regjeringen foreslår økte aldersgrenser, bedre alderspensjon til uføre og bedre regulering av minstesatsene. Det skal også nedsettes et utvalg som skal se på løsninger for sliterne.

Aldersgrensene i folketrygden økes i takt med økningen i levealder, kalt normert pensjonsalder. Den skal erstatte dagens aldersgrense på 67 år for alle født i 1964 og seinere. Økningen blir omtrent ett år per tiår. Er du født i 1974 blir den 68 år. Tidligst mulige uttak av alderspensjon, som i dag er 62 år, økes i takt med normert pensjonsalder.
Uføre skal sikres en bedre alderspensjon, gjennom høyere opptjeningsalder (økes fra 62 år til 65 år) og ved å øke alderen for overgang til alderspensjon. Den skal økes i takt med normert pensjonsalder.

Minstesatsene for alderspensjon skal reguleres med lønnsvekst. Alle pensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.
Regjeringen vil jobbe videre med problemstillingene knyttet til sliterne, sammen med partene i arbeidslivet. Ulike løsninger skal vurderes, herunder en ordning i folketrygden.
Følg meldingen her på Stortingets sider.

Lovforslag om ny AFP i offentlig sektor
Lovforslaget bygger på avtale om Ny offentlig tjenestepensjon fra 3. mars 2018. Offentlig AFP blir en livsvarig ytelse for årskullene fra 1963 kullet og bygger på samme mønster som dagens private AFP. Endelig vedtak forventes i 2024 slik at nye regler vil kunne gjelde fra 2025.
Følg lovforslaget her på Stortingets sider.

Lovforslag om endring i offentlig tjenestepensjon for styrket insentiv til å jobbe lengre
Lovforslaget fremmes uten at det har vært ute til høring. Det foreslås en justering i regelverket for levealdersjustering av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon for årskullene 1954 til og med 1962. Endringene vil gi høyere alderspensjon og dermed styrke insentivene til utsatt avgang fra arbeidslivet for personer født i disse årskullene.
Det foreslås at endringen trer i kraft raskest mulig og med tilbakevirkende kraft til januar 2023. Det medfører i så fall at noen av de som er født 1954 og har fratrådt i 2023 vil kunne få en etterbetaling om lovforslaget går gjennom.
Følg lovforslaget her på Stortingets sider.

Med Fremsynkonferansen 2024, ledet av Linn Jeanette Johansen og Vidar Pedersen, blir disse temaene sentrale. Aon ønsker deltakere velkommen til å delta og høre Norges fremste eksperter diskutere de avgjørende endringene som påvirker ansatte og arbeidsgivere. Marker 25. januar 2024 på kalenderen for en dypdykk i pensjonsreformen og dens implikasjoner. Følg oppdateringene på Stortingets sider for mer informasjon om Stortingsmeldingen og lovforslagene som tar form mot implementering i 2025.
Påmelding her!