Programvareekspert: Norge har outsourcet sin digitale selvbestemmelse

Europas offentlige og private digitale infrastruktur er tungt avhengig av amerikanske skyplattformer. Juridiske gråsoner, manglende felles EU-strategi og fravær av reelle alternativer tvinger Europa til handling, mener nordisk programvareekspert.

Med en utnyttelse på over 70 prosent er Norge det landet i Europa der flest selskaper bruker skytjenester. Samtidig er drøyt 70 prosent av det europeiske skymarkedet dominert av amerikanske aktører. Det betyr at norske data – fra offentlige registre til private bedrifters kjerneoppgaver – i praksis er underlagt fremmed jurisdiksjon. Ifølge SaaS-selskapet Scrive gjør dette Norge og Europa sårbare. Det handler ikke bare om teknisk svikt hos giganter som AWS og Azure, men om en fundamental mangel på kontroll over infrastrukturen og de lovmessige rammene som styrer vår digitale hverdag.

– Vi er så avhengige av amerikanske plattformer at vi i realiteten har outsourcet vår egen digitale selvbestemmelse. Selv små forstyrrelser viser hvor lite kontroll vi har over våre egne data og kritiske funksjoner, sier Monir Gueblaoui, CPO i Scrive, et selskap spesialisert på digital identitet og datastyring.

Nordisk splittelse skaper usikkerhet

Skandinavia er verdensledende på digitalisering, men nå utfordres posisjonen av sprikende vurderinger på myndighetsnivå. I Sverige vurderer eksempelvis Försäkringskassan og skatteetaten juridisk risiko ved amerikanske skytjenester vidt forskjellig.

– Det er et enormt problem når to myndigheter i samme land ikke er enige om noe så vesentlig. Siden de skandinaviske landene er tett sammenvevd, rammer denne uenigheten også Norge. Norske virksomheter blir stående i et vakuum og tvinges til å velge det som er enklest – som ofte er amerikanske løsninger fordi de er billigere og mer modne. Men dette dytter oss lenger unna reell digital suverenitet, og norske personopplysninger risikerer å komme på avveie, sier Gueblaoui.

Han peker spesielt på utfordringen med amerikansk lovgivning som CLOUD Act: – Den gjelder uansett om dataene fysisk lagres i europeiske datasentre. Amerikanske leverandører er teknisk sett blant verdens sikreste, men så lenge dataene er underlagt amerikansk jurisdiksjon, er fullt samsvar med europeisk regelverk nesten umulig, sier Gueblaoui

Et nødvendig sporskifte

En undersøkelse fra Computas og Norstat viser at over halvparten av norske virksomheter med data hos amerikanske leverandører vurderer å flytte til europeiske alternativer. Scrive merker at etterspørselen øker markant, drevet av bekymring for KI-risiko, geopolitikk og GDPR.

– USA og Kina investerer tungt i digital infrastruktur, mens europeiske løsninger foreløpig er små og fragmenterte. Norske bedrifter begynner imidlertid å innse omfanget av eksponeringen sin. Dette presset er helt nødvendig for å bygge et robust digitalt økosystem i Europa, sier Gueblaoui og utdyper:

– Per i dag er ikke de europeiske alternativene konkurransedyktige. Vi mangler retning, volum og felles ambisjon i Europa. Norge og resten av Skandinavia blir nødt til å gå fra reaktivt til proaktivt: Investere i skalerbare tjenester, stille høyere krav til leverandører og gå i front for å skape en felles EU-linje for skylforvaltning (cloud governance).

Slik tar norske virksomheter tilbake kontrollen

Scrive understreker at målet ikke er å slutte å bruke skyen, men å bruke den klokere. De oppfordrer norske ledere til å stille tre kritiske spørsmål for å styrke sin digitale uavhengighet:

• - Hvor lagres dataene – og hvem eier infrastrukturen? Det er ikke nok at serveren står i EU; man må vite hvilken jurisdiksjon som faktisk har instruksjonsrett over dataene.
• - Hvilken beredskap har vi ved skysvikt?De fleste har en plan på papiret, men de færreste har stresstestet den i praksis.
• - Er krypteringen god nok?Holder sikkerhetstiltakene mål mot både tekniske og juridiske risikoer?