Prisen på en nyhet

Nyhetsmediene opplever fremdeles fall i reklameinntekter og synkende opplag. I en tid preget av dalende inntekter fra tidligere gullgruver, har abonnementer, innholdsmarkedsføring, sponsede podcaster og crowdfunding blitt redningsbøyer.

Utfordringene satt til side, mediehusene må fremdeles betale ansatte og frilansere for deres arbeid. I et postfaktuelt samfunn preget av falske nyheter og uendelig tilgang på informasjon, er det enda viktigere at journalister få tid og de nødvendige verktøyene til å gjøre research, sjekke fakta og produsere kvalitetsjournalistikk.

Der redaksjoner sliter med å finne nye inntektskilder, er det viktig at kommunikatører og markedsførere vet hva det koster å produsere en nyhetssak, og hvordan man best mulig kan selge inn saker til tradisjonelle medier.

Bak kulissene i en redaksjon

Kostnadene knyttet til å produsere ulike typer innhold handler i stor grad om tidsfrister. Det handler om budsjetter og hva slags type media det skal være. Redaktøren for en lokal nettavis kan eksempelvis være under press til å skrive mellom fem og ti artikler daglig. I motsetning til dette kan en spesialist eller kommentator bruke en hel uke på å lage en nyhetssak av høy kvalitet.

Å vite litt om de redaksjonelle prosessene og budsjettene ulike medier har å forholde seg til gir deg mye innsikt om hvordan du best kan selge inn sakene dine.

Du kan ta det for gitt at journalistene har dårlig med tid. Derfor kan det være fornuftig å forhøre seg om deres daglige rutine og når de foretrekker å motta saker fra kommunikatører. La oss ta et eksempel. En journalist som jobber for et populært magasin som gis ut månedlig vil trolig være mer tilbøyelig til å møte deg over en kaffe for å diskutere innsalget ditt enn en journalist fra lokalradioen, eller en som skriver for en nisjeavis.

Førstnevnte foretrekker kanskje å jobbe med å forbedre en idé ved å finne originale vinkler og gjøre intervjuer. Sistnevnte foretrekker kanskje heller å motta pressemeldinger de raskt kan justere på og publisere. De vil nødig bruke masse tid på å søke flere kilder og utbedre saken.

Husk at redaksjoner – akkurat som virksomheter – trenger å produsere en rekke ulike typer innhold. Alt fra store forsidesaker til små notiser og alt i mellom.

Tre ulike formater

1. Nyhetsreportasjer

 Nyhetsreportasjer er detaljert og ofte undersøkende. De avdekker nye sider ved et emne eller en debatt, og de er rike på fakta og beskrivelser. Ofte inneholder reportasjer sitater, video eller lyd hentet av journalister som har gjennomført skreddersydde intervjuer. Kvalitetsbevisste medier som skal dekke en helside eller kjøre sakene på TV, legger stor innsats i å få med flere perspektiver. Ofte er det slik at journalistene bak disse sakene håper at de vil generere ytterligere debatt, at de plukkes opp av konkurrerende medier, og at de blir omtalt av diverse redaksjoner.

Nyhetsreportasjer er ofte av den lengste sorte. En artikkel er gjerne på 800 ord eller mer, og video og radio-versjonene kan gjerne være på tre minutter eller mer. Innhold til sosiale medier som bilder med tilhørende tekst, infografikk, illustrasjoner og korte videosnutter med tekst blir også mer vanlig i reportasjer.

For å lykkes med en nyhetsreportasje, må journalistene være drevne på research og intervjuer. Multimedie-rapportering blir stadig mer vanlig, og individuelle journalister gjør i større grad enn tidligere alt dette selv. Reportasjer har gjerne høyere prioritering innad i redaksjonen, og derfor vies det også flere ressurser til dette. Dermed blir også flere involvert i produksjonen. Videreportere vil da samarbeide med kamerafolk og produsenter, mens fotografer blir hyret for å følge journalistene som skal skrive om saken.

Kostnadene tilknyttet produksjonen av reportasjer varierer stort. Det avhenger av de ulike mediehusene, lokale skattesatser og interne budsjetter, journalistenes erfaring og kompetanse.

POTENSIELLE KOSTNADER FOR EN REPORTASJE (kostnader tilknyttet individuelle frilansjournalister/ innholdsprodusenter)

Researcher – 2 dagers arbeid: 850 – 12500 kr.

Skribent – 1 dags arbeid/ kostnad per artikkel: 1600 – 12,500 kr.

TV-fotograf – 1-2 dagers arbeid / videokostnad: 4000 – 25,000 kr.

Radiojournalist –  1-2 dagers arbeid/ radiokostnader: 1600 – 17,000 kr.

Multimedia produsent/prosjektleder – 2-4 dagers arbeid: 3000 – 35,000 kr.

TOTALT: Mellom 3000 og 100,000 kr.

PS: Dette grove estimatet er basert på satser fra Europa og USA for produksjon av nyheter. Det vil derfor ikke nødvendigvis representere hva norske frilansjournalister tar for tilsvarende arbeid (se her for prisliste), eller hva innholdsbyråer tar for det samme.

1. Nyhetsartikler

En klassisk nyhetssak innebærer normalt sett at en hendelse dekkes grundig. Det inkluderer gjerne intervjuer og video, men innhold hentet fra eksterne kilder kan også blir brukt.

En artikkel er ofte på mellom 500 og 800 ord, og inkluderer bilder tatt av journalisten eller hentet fra nyhetsbyråer. Video og radioinnslag er gjerne på under tre minutter. Innhold til sosiale medier inneholder gjerne skreddersydde bilder eller videoer med undertekst. Journalister som jobber med denne typen saker blir i økende grad kompetente på produksjon av flere typer innhold, og de må produsere på stramme tidsfrister. Organisasjoner med større budsjetter kan være tilbøyelige til å bruke flere ressurser til å lage denne typen saker.

1. Notiser

Disse må ikke undervurderes. Mange medier benytter seg av notiser til å fylle ut de ulike seksjonene av avisen og for å fylle opp forsiden på nett. Det bidrar til å generere flere klikk og skape variasjon i dekningen deres. Notiser er korte, faktabaserte rapporter, men de kan også presenteres i formater som lister, tips og oppskrifter.

Intervjuer, bilder eller video som følger notiser kommer gjerne fra pressemeldinger eller sekundærkilder. I vår tid gjerne fra publikum som deler sine videoer med pressen.

Innhold i denne kategorien er so regel veldig korte. De kan være på opp til 500 ord, men også så lite som 50. TV- og radiovarianten av dette vil være omtale av nyhetsankeret på rundt 15 sekunder. Tilleggsmateriell til disse sakene som deles i sosiale medier er gjerne veldig enkelt. Gjerne at det deles en lenke til en annen nettside.

Hva betyr dette for virksomheter som søker omtale?

Det er tre ting du kommunikatører med et ønske om å få oppslag i pressen skal ta med deg fra denne saken.

Først, tenke over hvor mye tid og ressurser det vil kreve for mediene å dekke de ulike typene nyheter før du tar kontakt med en journalist. Hva kan du gjøre for å gjøre jobben deres enklere?

For det andre må du tenke over at alle medier trenger variasjon i innholdet sitt, hvilket gir deg mange muligheter når det gjelder ditt innsalg. Å etablere langvarige relasjoner kan resultere i detaljert omtale i magasiner eller forsideoppslag. Husk også at en smart pressemelding sendt til en potensielt ny kontakt på en stille dag kan resultere i en utmerket notis. Du må ikke alltid sikte på forsiden.

Sist, men ikke minst, husk at dagens medielandskap gir store muligheter for kommunikatører til å utvise kreativitet. I en verden hvor journalister har dårlig tid og medienes strammer til pengebruken, kan en velformulert historie skreddersydd for de respektive nyhetsmedienes redaksjonelle linjer være en god investering. Om du ikke skulle lykkes på første forsøk, kan du i det minste lykkes med å etablere relasjoner som kan være viktige for deg i fremtiden.

Hvis du trenger hjelp med å produsere en nyhet, kan du bruke vår kreative brief. Vi håper den kommer godt med!