Droppet prøverør: – Adopsjon var førstevalget

– Så mange barn i verden er født uten potensiale for et godt liv, sier Grete Fedøy Halsne. Derfor var det mest naturlig for henne og mannen å adoptere.

– Adopsjon er en fantastisk måte å få familie på! Vi vurderte ikke en gang prøverør. Det fødes så mange barn i verden uten potensiale for et godt liv – og det kan de få i Norge, sier Grete Fedøy Halsne som er mor til syv år gamle Samuel, adoptert fra Etiopia.

Vurderer du adopsjon? Adopsjonsforum tar nå imot nye søkere i flere land, sjekk listen her.

Grete har helt siden hun var 13 år ønsket å adoptere barn fra Etiopia. Og da hun giftet seg var meldingen til mannen klar: Vi kan godt prøve å få egne barn, men vi skal i hvert fall én gang adoptere fra Etiopia! Og da det viste seg at egenfødte barn lot vente på seg, og Grete og mannen innfridde søkekriteriene for å kunne adoptere fra Etiopia, var det bare å sette i gang.

Les mer om adopsjonsprosessen her.

Startet tidlig
Ventetiden skulle til dels bli utfordrende, da prosessen tok ett år lengre enn hva Grete og mannen var blitt forespeilet. Og hun er glad for at de bestemte seg tidlig for å adoptere. Da paret fikk oversendt bildet av deres fremtidige sønn etter tre års ventetid, var Grete 30 år.

Med det samme syntes Grete at det var litt skremmende å skulle reise til et fattig afrikansk land og hente et ukjent barn:

– Vi visste jo ikke helt hva som ventet oss. Men vi ble godt ivaretatt av Adopsjonsforums lokale team da vi kom frem.

Så kom dagen da de skulle treffe 17 måneder gamle Samuel for første gang. En sped, alvorlig liten gutt ble plassert på fanget til Grete. Der ville han ikke være lenge, han ville ikke ha noe verken med Grete eller mannen å gjøre. Men etter en times leking med ballonger og en ball begynte Samuels nye pappa å komme litt «under huden» på ham. Og til slutt kom et forsiktig smil.

– Jeg tror han skjønte at «de er her for min skyld», sier Grete.

«Mammadalt»
Siden da knyttet Samuel seg bare sterkere og sterkere til sine nye foreldre, og med tiden er han blitt en skikkelig «mammadalt». Og familien, som nå også inkluderer en liten datter,er en sammensveiset gjeng som leker masse sammen og aldri kan unnvære fredagstacoen hjemme i sofakroken. Samuel er en aktiv, utadvendt og populær skolegutt som samtidig setter pris på nærhet og trygge rutiner hjemme.

– Samuel er en berikelse for hele familien. Søskenbarna har fått en større aksept og forståelse for at folk er forskjellige, og vil kanskje selv adoptere en dag. Samuel er en naturlig del av familien, og vi har fra første stund følt oss som foreldrene hans, sier en strålende stolt mor.

Les om Anne-Margrethe og Thomas Sletbak som skulle ønske de hadde fått råd om adopsjon tidligere.