– Hvis ikke du er grei, så blir du også brun

Fem år gamle Hanna Mae er kjapp i kommentaren hvis noen erter henne for hudfargen. Det var aldri tvil om at den munnrappe, lille kruttønna passet perfekt inn i familien som adopterte henne fra Filippinene.

– Jeg synes at filippinske myndigheter gjorde en god jobb da de matchet Hanna Mae med oss. Alle som har truffet henne sier det samme: «Hun passer perfekt inn i familien deres», sier den stolte adoptivmoren Elisabet Kvinnesland.

Hanna Mae hadde allerede knyttet seg til noen få, faste omsorgspersoner på barnehjemmet. Denne erfaringen kan ha hatt mye å si for at hun også knyttet seg raskt til sine nye foreldre.
– Jeg er overgitt over hvor fort hun tilpasset seg livet her i Norge. Vi er en familie i full aktivitet som bruker «utestemmen» mye. Hun var med på notene fra første dag, forteller Elisabet.

Kunne du tenke deg å adoptere fra Filippinene? Her finner du søkekriteriene.

Adopsjonsforum tar også imot søkere i andre land. Her finner du oversikten over hvilke.

Attpåklatt
Hanna Mae kom inn i familien som en høyt elsket «attpåklatt».
– Jeg hadde to egenfødte barn fra før, men kunne ikke så lett få nummer tre fordi jeg kom tidlig i overgangsalderen. Da falt valget med en gang på adopsjon, forteller Elisabet, som da var 39 år.
Hun kjente Filippinene godt fra før etter å ha jobbet der, og ønsket seg barn fra dette landet som hun var blitt så glad i.

– Da vi dro for å hente Hanna Mae syntes alle det var stort å få lov til å få et familiemedlem til, ja jeg vil si at det å adoptere overskygger alt annet, til og med å føde, sier Elisabet.

Les mer om Elisabets adopsjonshistorie på familieverden.no.

Isbrytere
Det viste seg å bli datteren og sønnen, som den gang var ni og 15 år, som ble «isbryterne» da de møtte Hanna Mae for første gang. Og etter å ha tilbrakt noen dager sammen i barnehjemmets gjestehus, ville den lille frøkna ikke slippe sine nye foreldre et øyeblikk ut av syne.

Fire år etter går Hanna Mae i barnehagen og kan både regne og skrive noen ord. Hun er også en svært selvstendig og viljesterk liten person, som blant annet finner opp sine egne danser – med hele familien som beundrende publikum. Skulle Elisabet nevne noen utfordringer, er det vel at Hanna Mae kan har blitt noe bortskjemt …

Spør om bakgrunn
Innimellom spør Hanna Mae om hvem mammaen hennes på Filippinene er. Heldigvis har Elisabet og mannen Eivind en del informasjon om dette og forteller at «hun var glad i deg, men kunne ikke ha deg. Derfor var vi så heldige å få deg.» Elisabet opplever at dette styrker datteren i møte med andre barn som kan finne på å si at «dine foreldre er ikke dine virkelige foreldre».

Da en gutt ertet Hanna Mae for at hun var brun, kvitterte hun raskt med trusselen:
– Hvis ikke du er grei, så blir du også brun.
– Jeg vet ikke helt hva det betyr, men jeg tror det virket sier Elisabet lattermildt.