Adopsjon: – En fantastisk reise inn i foreldreskapet

– Å bli kjent med to fiks ferdige personligheter og skape en familie har vært fantastisk, sier Desirée Reier. Hun og mannen Øyvind dro til Madagaskar for å adoptere tvillinger.

– Jeg kan ikke se for meg at jeg skulle ha andre barn enn disse. Jeg kan heller ikke forestille meg at man blir mer i familie av å ha biologiske bånd, sier en strålende fornøyd tobarnsmor hjemme i Borre i Vestfold.

I juli 2014 kom Desirée og mannen Øyvind Bakke Reier hjem fra Madagaskar med Jonas Christoffer og Luca Johannes på to og et halvt år. Hun beskriver både Madagaskar-oppholdet og prosessen med å bli kjent med guttene som «en fantastisk reise inn i foreldreskapet».

Ville bli kjent med land
– Vi valgte å adoptere fra Madagaskar på grunn av den lange hentereisen. Vi hadde lyst til å få et forhold til landet vi skulle adoptere fra og få muligheten til å bli skikkelig kjent med barna i omgivelser de var trygge på, forteller Desirée.

• Kunne du tenke deg å adoptere fra Madagaskar? Her kan du lese om søkekriteriene. 
• Adopsjonsforum tar også imot nye søkere på andre land.
• Du kan også kontakte oss på e-post: info@adopsjonsforum.no eller på telefon 23 28 08 00 for en uforpliktende prat.

Alle som adopterer fra Madagaskar må oppholde seg i landet i tre måneder i forbindelse med henting av barna. For å få tid og råd til dette hadde Desirée spart opp både penger, avspasering og ferie, i tillegg til å ta ut maksimal permisjonstid. Og tiden den nystiftede familien fikk sammen, ble et minne for livet:

– Vi fikk sjansen til å leve helt i vår egen boble, bare vi fire. Vi fikk hushjelp til å ta seg av alt det praktiske, slik at vi bare kunne fokusere på barna. Først var vi opptatt av å gjøre helt vanlige ting – som å få inn rutiner og skape et hverdagsliv. Etter en måned begynte vi å reise litt rundt og fikk blant annet opplevd den veldig spesielle naturen på Madagaskar.

Tilpasset seg raskt
Da familien dro til Norge i juli, var det med et visst vemod. Samtidig var gleden stor over å kunne starte familielivet hjemme. Og guttene tilpasset seg sitt nye liv raskt:
– De forholdt seg først og fremst til oss, da var det ikke så nøye hvor de var, sier Desirée.

Hun legger ikke skjul på at det har bydd på utfordringer å adoptere to barn på to og et halvt.
– Samtidig virker det som om de bestemte seg tidlig for at dette skulle fungere. Guttene har faktisk hjulpet oss veldig i tilknytningsprosessen, sier Desirée, og tror at mange av utfordringene er helt vanlige tvillingutfordringer – som for eksempel det hun kaller «synkrontrass»: Begynner den ene å hyle, setter gjerne også den andre i gang …

I august begynte guttene i barnehagen og er veldig populære der – særlig hos jentene … Før det hadde Desirée tatt ut ytterligere tre måneders foreldrepermisjon på kontantstøtte:
– Å være hjemme med barn på to–tre år har vært rågøy! Det skjer hele tiden noe, og du ser barnas utvikling fra dag til dag. Dessuten fikk vi masse kvalitetstid sammen – som de husker.