– Adopsjon trenger ikke å bety årevis i kø

– Tør du tenke litt annerledes, behøver ikke internasjonal adopsjon å bety årelang ventetid. Vi har blitt foreldre til to fantastiske barn på bare tre år.

Det sier Camilla Erland Aarnes hjemme i Søgne på Sørlandet. Hun og mannen Morten Haslem Kittelsaa, kom nylig hjem fra Colombia med lille Emanuel på ett år. I 2012 adopterte de datteren Jessica som nå er seks år.

– Vi sto først lenge i adopsjonskø (fra 2008) uten at noe skjedde i Colombia. Det var da vi bestemte oss for å sjekke ut Adopsjonsforums nettside: Barn søker foreldre.

På denne nettsiden kan man lese anonymisert informasjon om barn med såkalte særskilte omsorgsbehov som trenger foreldre. Særskilte omsorgsbehov er som oftest medisinske diagnoser som på forhånd er kjent, og som vil kunne kreve ekstra ressurser av foreldre som adopterer barnet. Foreldre som ønsker å adoptere et barn med kjente medisinske utfordringer, går utenom den ordinære adopsjonskøen, og vil – som regel – få barn raskere.

Møtte datter etter tre måneder
Dette var i høyeste grad tilfelle for Camilla og Morten. Fra de så Jessica på Barn søker foreldre og, etter nøye vurderinger, bestemte seg for å adoptere henne i 2012, gikk det tre måneder til de møtte henne første gang. Camilla og Morten ble godkjent for en ny adopsjon januar 2014. I september 2015, reiste de til Colombia og hentet Emanuel.

Vurderer du adopsjon fra Colombia? Her finner du søkekriteriene. Adopsjonsforum tar også imot søkere i andre land.

Jessica har kronisk ørebetennelse og litt nedsatt hørsel. Hun har hull i begge trommehinner, og følges årlig opp ved det lokale sykehuset. På sikt håper Camilla at hullene vil lukke seg selv, hvis ikke kan en operasjon være aktuelt.

– Til daglig merker hun fint lite til hørselsskaden, den hemmer henne verken sosialt eller på skolen.

Emanuel har en misdannelse av kosmetisk art som lett kan korrigeres med en operasjon.

– Ingen «lynadopsjon»
– Men å adoptere to barn med på forhånd kjente diagnoser må vel ha medført noen utfordringer?

– Absolutt, men de har vært knyttet til selve adopsjonen. Og det må alle foreldre være forberedt på: De får et barn med «bagasje». Alle adopterte har vel slik sett en form for «særskilte omsorgsbehov», understreker Camilla.

Camilla er også tydelig på at adopsjon av barn med kjente diagnoser på ingen måte er en form for «lynadopsjon».

– Det er ikke et valg man tar lett på. Jeg og Morten leste på forhånd nøye gjennom papirene og rådførte oss med hjelpeapparatet om hvilken oppfølging våre barns diagnoser ville kreve. Da vi gjorde våre valg, var vi 100 prosent komfortable med disse. I dag har vi to blide, aktive og sosiale barn som har tatt imot oss med åpne armer.