Motstand mot innskrenkede aldersregler

18. mars vedtok Stortinget flere endringer i adopsjonsloven. Forslaget om å senke aldersgrensen for å søke om adopsjon møtte imidlertid bred politisk motstand.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har tidligere vurdert om øvre aldersgrense for å kunne søke om adopsjon burde senkes fra 45 til 42 år.  Da Stortinget skulle vedta endringer i adopsjonsloven 18. mars, ble dette kontant avvist. En enstemmig familie- og kulturkomite ber om et fleksibelt system knyttet til aldersgrenser. I debatten understreket flere stortingsrepresentanter at man bør se på aldersforskjellen mellom foreldre og barn framfor å låse søknaden til en bestemt alder:

«Etter min mening bør vi være forsiktige med å innføre en maksimal aldersgrense som er lavere enn søkerlandenes krav...» (Morten Stordalen, Fremskrittspartiet)

«Om Norge skjerper alderskravene til søkerne sine, fører ikke dette til at barna får yngre foreldre. Det fører i stedet til at færre norske foreldre godkjennes, og at barna ikke får foreldre.» (Iril Schau Johansen, Høyre).

Samboere
Alle partier unntatt Kristelig Folkeparti støttet forslaget om at samboere som kan dokumentere et ekteskapslignende samliv, skal kunne søke om adopsjon. Samboere kan etter lovendringen nå starte en adopsjonsprosess i Norge før de er gift. De fleste land krever imidlertid at man må ha vært gift en tid før søknaden kan sendes til utlandet. Colombia er unntaket, der aksepteres samboere som adoptivforeldre. Hvilke krav som skal stilles til samboere før godkjenning blir avklart senere.

Kurs
Flere partier understreket behovet for at de som søker adopsjon går på kurs, men alle var ikke for at de statlige kursene gjøres obligatoriske.  Det ble også understreket at det fremdeles må være mulig å bli utredet som søker før man eventuelt starter på et obligatorisk kurs. Flere antydet at adopsjonsforeningene eller andre med kompetanse kan holde kurs – alt må ikke skje i statlig regi.

Nye land
Både statsråd Solveig Horne og talere fra flere partier brakte på banen at norske utenriksstasjoner bør spille en mer aktiv rolle i arbeidet med å få på plass avtaler med nye land.

«.. det er et politisk mål å få flere adopsjoner der det er mulig av hensyn til barnets beste,» (Marit Arnstad, Senterpartiet)

Assistert befruktning
Dagens regler tillater ikke at søkere både benytter seg av assistert befruktning og søker om adopsjon samtidig. Flere representanter mente at disse reglene bør «mykes opp», for eksempel ved å tillate at søkere behandles for infertilitet frem til de er godkjent for adopsjon av norske myndigheter.

Byråkrati
Stortinget støttet at utredningen av søkerne flyttes fra kommunene til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Samtidig understreket flere talere at dette bør heve kvaliteten på arbeidet og ikke skape mer byråkrati og ventetid i prosessen. Det ble også diskutert om prosessen ved fornyelse av søknader eller ved annengangsadopsjoner bør forenkles:

«Barn trenger foreldre, og derfor vil vi sette barnas beste foran byråkratiet.» (Mette Tønder, Høyre)

Forskrifter
Lovendringene er svært generelle, så det blir viktig å følge opp de nye forskriftene som skal lages. Adopsjonsforum mener at departementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) må ta hensyn til de politiske føringene som ble gitt fra Stortinget.  Lovendringene som ble vedtatt er i denne omgang små. I august kommer et ekspertutvalg med forslag til en helt ny adopsjonslov.

Her kan du lese hele Stortingsdebatten fra 18. mars 2014 (se sak 2).