Varsler endringer i adopsjonsloven

I 2009 leverte Adopsjonsutvalget en rapport til regjeringen med en mengde forslag til endringer i norsk adopsjonspraksis. Nå signaliserer statssekretær Henriette Killi Westhrin at forslagene kan bli til i lovendringer.

Rapporten «Adopsjon – til barnets beste» er i det denne artikkelen skrives fremdeles til behandling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Det samme gjelder svarene fra høringsrunden i etterkant av rapportlanseringen, der blant annet de tre norske adopsjonsforeningene deltok. Adopsjonsforeningene var for det meste svært positivt innstilt til forslagene i rapporten. Nå, nærmere to og et halvt år etter at forslagene ble oversendt departementet, kan de se ut til å bli til konkrete resultater:

- Hovedvekten av utvalgets forslag innebærer behov for lovendringer. Utvalget har også et eget forslag om en fullstendig revisjon av adopsjonsloven, dens forskrifter og rundskriv. Det er derfor sannsynlig at en oppfølging av forslagene i rapporten vil føre til endringer i regelverket, sier statssekretær i BLD, Henriette Killi Westhrin (SV).

Statssekretæren påpeker at regjeringen har et uttalt ønske om å endre norsk adopsjonspraksis. Men:

- Vi vil ikke forskuttere hvilke endringer dette er før de sendes ut på høring. Da ønsker vi en åpen debatt om forslagene.

Forslagene vil sendes ut på en ny offentlig høring, der blant annet de tre norske adopsjonsforeningene nok en gang skal få mulighet til å ytre sine meninger.

Utålmodig
Daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim, synes departementet har brukt lang tid på å behandle rapporten og høringssvarene.

- Jeg er utålmodig. Samtidig tyder tidsbruken på at det kommer forslag til lovendringer, og det er jo positivt. Men jeg skulle gjerne sett litt mer åpenhet fra departementets side, sier Gudim.

Gudim mener at myndighetene allerede kunne endret deler av norsk adopsjonspraksis, uten å vente på lovendringer:

- Myndighetene kunne for eksempel sett nærmere på håndteringen av adopsjoner av barn med særskilte omsorgsbehov. Jeg mener at foreldre som ønsker å adoptere barn med enklere kjente helseutfordringer, burde fått en forhåndsgodkjenning. Slik det er nå, må de innom Faglig utvalg for å få en ekstra godkjenning, og det er tidkrevende. På denne måten taper norske foreldre i «konkurransen» om disse barna fordi foreldre fra land som opererer med forhåndsgodkjenning, kommer foran dem i køen.

Gudim mener også at det burde være fullt mulig å øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, 1 G (fra 1. mai 2011 satt til kr 79 216). Adopsjonsforeningene har tidligere fått et løfte om at kravet skal innfris fra flertallet av partiene på Stortinget.

- Med færre adopsjoner blir det dyrere å adoptere. Jeg skulle gjerne sett innfrielsen av dette løftet i statsbudsjettet for 2013, sier Gudim.

Ønsker enklere adopsjonsprosess
Det er Familie- og kulturkomiteen som skal ta stilling til regjeringens endelige forslag til lovendringer, etter høringen. Øyvind Håbrekke, som representerer Krf i utvalget, har en rekke ønsker om hvordan adopsjonslovgivningen bør endres:

- Krf mener at adopsjonsprosessen må forenkles og ta kortere tid, og at adopsjonsstøtten må økes til 2 G (kr 158 432). Vi mener også at norske myndigheter bør inngå nye avtaler med land der det er behov. Dessuten bør adopsjonsreglene må ha fokus på det optimale for barnet og være i samsvar med internasjonale konvensjoner.

Også en annen stortingsrepresentant, Ingvild Boe Hornburg fra Venstre, ønsker endringer innen kort tid: