Gå videre til innhold
Disputas Sanna Matsson – kunnskap for taredyrking

Pressemelding -

Disputas Sanna Matsson – kunnskap for taredyrking

Vi er så stolte over vår kollega Sanna Matsson som nå er klar til å forsvare sin avhandling for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT Norges arktiske universitet. Dato for disputas og prøveforelesning er torsdag 4. mars. Både prøveforelesning og disputas gjennomføres digitalt og strømmes slik at publikum kan følge arrangementene.

Tema for Sanna sin avhandling er tare-dyrking med spesielt fokus på sukkertare (Saccharina latissima). Denne arten regnes som den best egnede tarearten for oppdrett langs Norskekysten. En utfordring knyttet til tareoppdrett er at taren utgjør vert for ulike påvekstorganismer og dette forringer kvaliteten på taren. For å bistå tare-dyrkere i å identifisere optimalt tidspunkt for utsåing og innhøsting, så har Matsson undersøkt groe på ulike breddegrader, sesonger og havdybde samt knyttet til tarens alder og næringsinnhold. Arbeidet er del av prosjektet MACROSEA som ledes av SINTEF Ocean.

Prøveforelesning kl. 10:15 – 11:00

Environmental connectivity of kelp forests and seaweed farms with the surrounding ecosystems

Disputas kl. 12:15 – 15:00

Fouling of macro epibionts on cultivated Saccharina latissima (Phaeophyceae) - In situ temporal and spatial variation

Følg arrangementene her: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/ff45c0e54a53468db99072c6d000014a21

Avhandling er tilgjengelig via Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/20519

Emner

Kategorier

Kontakter

Relatert innhold

  • Ny rapport: evaluering av nye oppdrettsarter

    Ny rapport: evaluering av nye oppdrettsarter

    ​På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Norges forskningsråd gitt Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Samfunns- og næringsforskning i oppgave å gjennomføre en utredning av kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett i Norge.

  • Miljøpåvirkninger av taredyrking: Ny forskning peker på positive effekter

    Miljøpåvirkninger av taredyrking: Ny forskning peker på positive effekter


    Forskningsprosjektet KELPPRO viser at taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet. I en pressemelding fra NIVA heter det at dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.
    Forskningsprosjektet KELPPRO har de seneste fire årene undersøkt miljøpåvirkninger av taredyrking l

  • Sukkertare (Foto: Erling Svensen)

    Hvor bør vi dyrke tare?

    Troms og Finnmark Fylkeskommune har gjennom tilskuddsordningen Arktis 2030 gitt tilskudd til forprosjektet «Gode lokaliteter for dyrking av makroalger» til bedrifter i nettverket Norwegian Seaweed Association (NSA), Sintef, Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva. God arealutnyttelse vil redusere miljøulemper og øke produktiviteten i kystsonen. Eksisterende kunnskap om særlige verdifulle områder

  • Foto: Illustrasjonsfoto Seaweed Solutions AS

    Tare på ferde - kan taredyrking være farlig for kystmiljøet?

    Denne uken arrangeres en avslutningsworkshop i prosjektet KELPPRO som har vært ledet av NIVA (ved Dr. Kasper Hancke). Akvaplan-niva, SINTEF, NTNU, Havforskningsinstituttet og University of Southern Denmark (SDU) er partnere i prosjektet. Akvaplan-niva sin deltakelse har vært koordinert av Reinhold Fieler fra Akvaplan-niva som også vært del av prosjektets styringsgruppe. I forbindelse med workshop

  • Kan taredyrking bli en industri?

    Kan taredyrking bli en industri?

    Økt dyrking i sjø er nødvendig for å dekke behovene for mat, fôr og energi til en voksende verdensbefolkning. Det er ut fra dette et behov for å utrede potensialet til ulike arter for sjøproduksjon. Norge har lagt ned et betydelig arbeid i forskning og innovasjon på makroalger, blant annet i det nylig avsluttede prosjektet MACROSEA.

  • Sanne Matssons PhD veileder Hartvig Christie (NIVA) med eksemplar av sukkertare (Foto: Nina Mari Jørgensen)

    Skjær i sjøen for norsk tareproduksjon

    Det er anslått at Norge, innen 2050, kan produsere 20 millioner tonn tang og tare . Det knytter seg imidlertid noen utfordringer til lønnsom tareproduksjon. Begroing av taren er et problem fordi det forhindrer vekst. Forsker ved Akvaplan-niva Sanna Matsson benytter sommeren til å teste dyrking av sukkertare under ulike lys- og temperaturforhold. Her er begroing av mosdyr et sentralt element.

  • Sanna Børis Matsson (til venstre) og Amy Lusher (NIVA).

    Sanna Matsson prisvinner i Arctic Frontiers poster konkurranse

    Vi er stolt av vår kollega Sanna Børis Matsson som vant 2. premie under Arctic Frontiers Science poster konkurranse forrige uke. Posteren er en presentasjon av hennes PhD arbeid og prosjektet MACROSEA, finansiert av Norges Forskningsråd. Posteren beskriver potensialet for taredyrking langs norskekysten, også nord for Polarsirkelen. Den berører også ulike barrierer knyttet til taredyrking.

  • Foto: David Gonzales, Buendia photography

    Kråkeboller eller tareskog, kan vi si ja takk, begge deler?

    Den grønne kråkebollen, drøbakskråkebollen, sine herjinger langs kysten har omdannet mange kvadratkilometer havbunn fra en frodig tareskog til naken fjellgrunn, uten skjulesteder for smådyr og fiskeyngel. Fiskeyngel blir med litt hell til gyteferdig fisk og matfisk over minstemålet. Tareskogen er for flere arter selve starten på fiskerinæringen.
    Kråkebollen er spesielt i Asia, en ettertraktet d