36 millioner til marin overvåkingsteknologi!

Kartlegging av marine ressurser, marin ressursforvaltningen og miljøovervåking krever store mengder marine data. Nå tar forskere i bruk ny teknologi som på en kostnadseffektiv måte muliggjør innsamling og analyser av store datamengder.

Prosjektet "GLIDER – Unmanned Ocean Exploration" har gått over 3 år med finansiering fra Norges Forskningsråd (DEMO2000) og ConocoPhillips. Prosjektet har vært ledet av Akvaplan-niva med en rekke partnere (sett partnere i en tekstboks). Prosjektet har testet ut bruk av havgående droner eller glidere, som har vært utstyrt med sensorer for innsamling av meteorologiske, oseanografiske, biologiske og kjemiske data.

Glidere er 2 til 3 m lange farkostene som drives av bølger, vind, tyngdekraft og solenergi. De har ikke motor, og bidrar med dette ikke til utslipp av klimagasser. De styres fra en PC, og data rapporteres tilbake til PC i nær sanntid via mobilnett eller satellitt. Ulikt tradisjonelle forskningsfartøy så produserer disse farkostene ikke støy, forstyrrende lys, eller baugbølger. Som følge av dette snakker vi om en teknologi som kan foreta målinger fra havoverflaten til sjøbunnen med minimale forstyrrelser fra selve teknologien. Dette gir viktige datasett for kartlegging av marine ressurser, marin ressursforvaltningen og miljøovervåking.

Første fase av GLIDER prosjektet hadde to målsetninger: 1) dokumentere av disse farkostene kunne manøvrere sikkert og etter plan langs kysten av Norge og Svalbard. Dette er havområder med sterke havstrømmer og tøffe meteorologiske forhold. 2) Utprøving av glidere og sensorer for systematisk og planmessig innsamling av integrert informasjon om det marine økosystemet.

Spesialrådgiver for petroleum i Forskningsrådet, Anders J. Steensen uttaler: "Petroleumsindustrien er avhengig av å dokumentere miljøtilstanden rund installasjonene ute på havet. – Ved å bruke droner som gliderne vil dette kunne gjøres kontinuerlig over større områder uten utslipp av CO₂, og til en langt lavere kostnad enn tidligere. Dette vil være nødvendig for å få aksept for virksomheten på havet, både den pågående og den fremtidige nye leteområder. Det er gledelig at målsettingene i første fase av prosjektet ble nådd og at det nå videreføres i større skala", avslutter Steensen.

Seismikk og produsert vann

GLIDER prosjektet videreføres nå for 3 år med finansiering fra ConocoPhillips på 36 millioner kroner. Hovedfokus i neste fase er å studere effekter av seismikk-undersøkelser og utslipp av såkalt produsert vann fra Ekofisk for utvalgte marine arter i Nordsjøen. Ved leiting etter olje og gass og kartlegging av reservoarer under drift, gjennomføres rutinemessige undersøkelser med bruk av seismikk. Dette innebærer at det sendes lydbølger fra en luftkanon som reflekteres tilbake til lytteinstrumenter. Undersøkelser av mulige effekter av seismikk for marine arter og økosystem har vært gjennomført en rekke ganger. Disse studiene har fokusert på både mulig skremmeeffekt for fisk og marine pattedyr, og mulige skader på yngel og dyreplankton. Fra disse studiene ser det ut til at seismikk har forholdsvis liten effekt på marint miljø, men usikkerheten rundt dette har likevel resultert i bekymrede røster fra fiskerinæring og miljøorganisasjoner. Bruk av glider gir en unik mulighet for at man for første skal kunne observere påvirkningen av seismikk aktiviteten mens denne pågår. Det skal gjennomføres studier av utvalgte arter i Ekofisk område før, under og etter seismikk-skyting.

Produsert vann er vann fra oljereservoaret som pumpes opp på plattformen sammen med olje. Det produserte vannet renses for olje, og slippes så ut i havet. Til tross for rensing så vil det imidlertid alltid være en liten oljefraksjon igjen i vannet. Norske myndigheter har satt grensen til maks 30 mg/l vann. Det foregår rutinemessig overvåking av hele norsk sokkel for å kunne spore negative miljøeffekter av utslipp av produsert vann. Selv om det har vist seg svært vanskelig å påvise effekter, er ConocoPhillips interessert i å undersøke om gliderne kan bidra til å utfylle kunnskapsbildet knyttet til slike utslipp.

Figur: Figuren viser målinger fra en seilbøye på strekningen Bodø til Vesterålen over tre uker i mai-juni 2018. Ekkoloddet EK-80 registrerer organismer som er ned til 2-3 mm store. Målingene viser store konsentrasjoner av dyreplankton, mesteparten er raudåte. Av figuren fremgår at det meste av denne biomassen er øverst i vannsøylen, fra 25 m og opp til overflaten

Hvorfor videreføres prosjektet?

Ole Klingsheim, Leder for forskning og utvikling i ConocoPhillips sier: "Vi er godt fornøyde med resultatene så langt i GLIDER prosjektet, det har gitt så gode resultater at det var viktig å få det videreført. Prosjektet har framskaffet ny kunnskap, og vi ser interesse for denne tilnærmingsmåten fra flere hold.

Dette at løsningen er skalerbar har vært avgjørende for vår beslutning om å bidra med videre finansiering. Teknologien og metodikken kan brukes i andre geografiske områder, av flere aktører og den kan suppleres med nye glidere og nye sensorer. Det er etablert en infrastruktur og et system som gjør det riktig og viktig å fortsette prosjektet.

For ConocoPhillips er det viktig å sikre godt faktagrunnlag for våre beslutninger. Vi ønsker bedre grunnlagsdata for å identifisere hvordan vår aktivitet påvirker økosystemene. Derfor ønsker vi å inkludere denne autonome teknologien i vårt helhetlige arbeid med digitale løsninger for et operativt miljøovervåkingssystem på Ekofisk", avslutter Klingsheim.

Prosjektleder for GLIDER og leder for Digitale løsninger ved Akvaplan-niva, Lionel Camus, uttaler følgende: "Data som samles inn av gliderne har utfordret vår nåværende kunnskap innen havforskningen. Prosjektet har demonstrert at autonom teknologi koblet med effektiv dataoverføring og - behandling utgjør en ny metodikk innen marin forskning. GLIDER prosjektet har ikke bare bidratt til å tilgjengeliggjøre data for deltakende interessegrupper, det har også bidratt til innovasjon innen havforskningen. Vi bygger nå på denne suksessen i utviklingen av nye anvendelser ved bruk av gliderne slik som innsamling av offshore miljø DNA for kartlegging av marin biodiversitet og plast i havet."

Prosjektdirektør ved Akvaplan-niva, Salve Dahle, sier at bruk av glidere for fangst av metocean data er et svært viktig prosjekt for bedriften. Det setter oss helt i front og bidrar til utvikling av tett samarbeid med en rekke nasjonalt og internasjonalt ledende teknologiselskap, og fagmiljø. Faglig er det også særdeles interessant, da man bokstavelig bryt nytt land. Med denne teknologien kan man få data som er umulig eller i alle fall svært kostbart å få på annet vis. Med den rivende utviklinga det er både med sensorer, dataanalyser og digitale løsninger generelt, vil det som ikke er mulig i dag, kunne være mulig i fremtiden. Skal Norge være i front innen marin kunnskap og anvendelse av marine ressurser og samtidig holde miljøfanen høyt, så er dette en av veiene videre.  Partnere i prosjektet er: