Det blir lite klimahandling med rød bunnlinje

Økt rehabilitering og transformasjon av byggene vi har fra før gjør det mulig å dekke behovene vi får i fremtiden, uten å øke utslipp, ressursbruk eller naturtap. Når det nå er forhandlinger om statsbudsjettet for 2026 håper vi de rød-grønne ser at budsjettet også trenger en kraftig transformasjon. Om målet er grønn omstilling, må det bli mer lønnsomt å ta de grønne valgene.

Rive først, tenke siden?

I dag lønner det seg ofte å rive bygg i stedet for å bevare og forbedre dem. En årsak til dette er innrettingen av dokumentavgiften: Hvis utvikler bevarer bare én prosent av et bygg, må du betale dokumentavgift av både tomteverdien og verdien av bygningene – men river du alt, betaler du kun avgift av tomteverdien. Innrettingen er bra for å stimulere den profesjonelle boligbyggingen sammenliknet med vilkår for selvbyggere, men er et paradoks i en tid hvor vi vet at gjenbruk og transformasjon gir lavere utslipp og bedre ressursutnyttelse.

Vi mener derfor at utviklere som transformerer eksisterende bygg må få samme avgiftsfritak som de som bygger nytt. Det vil gjøre ombruk og rehabilitering mer lønnsomt – og bidra til flere boliger med lavere klimafotavtrykk.

Solkraft på tak må lønne seg

Skal vi få fart på lokalprodusert fornybar energi, uten å beslaglegge store naturarealer, må investeringer i solceller på tak bli mer attraktive.

I dag behandles takmonterte solcelleanlegg skattemessig ulikt – anlegg som skrus fast i fasaden får en høyere avskrivningssats (10 prosent), mens anlegg som ikke er skrudd fast, men festet med vekter, får en betydelig lavere sats (4 prosent).

Årsaken til at byggeiere velger vekter er for å unngå å lage hull i takets membran. Denne forskjellsbehandlingen gir liten mening. NVE advarer om at vi går mot en svekket kraftbalanse, og Miljødirektoratet understreker at Norge trenger mer kraft for å fase ut fossil energi.

Derfor ba vi Stortinget om å likebehandle takmonterte solcelleanlegg med de fastmonterte, og tydeliggjøre at alle solcelleanlegg på bygninger skal avskrives fra samme saldogruppe.

Del kraften – også i byen

De siste årene har vi fått flere gode grep for solkraft: enklere søknadsprosesser og bedre delingsordning. Det skal Stortinget og regjeringen ha honnør for. Likefullt, den nye delingsordningen av lokalprodusert energi for næringsområder må rettes opp! Den gjelder ikke for generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Hvis ikke bynære næringsbygg får delta, mister vi et enormt potensial for rask, fornybar kraft. Yrkesbygg kan produsere 27 TWh i året – 19 mer enn Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Vi har derfor foreslått at Stortinget ber regjeringen om å evaluere ordningen innen 2028, med sikte på å utvide den til å gjelde også for næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder.

I dag baseres energirammene i TEK på beregnet netto energibehov. Vi mener dette bør endres til levert energi som beregningspunkt. Dette er i tråd med praksis i EU og mange relevante EØS-direktiver, og vil stimulere økt energiproduksjon fra bygninger. Ved en slik overgang bør minstekrav til energieffektivitet opprettholdes, samtidig som det vurderes skjerpede krav til teknisk utstyr.

Offentlige leietakere må gå foran

Offentlig sektor er blant landets største leietakere. Ifølge Statsbygg leier staten 2,2 millioner kvadratmeter kontorlokaler i det private markedet, til en kostnad på ca. 5,8 milliarder. Til tross for at regelverk og veiledere pålegger offentlig sektor å stille miljøkrav i leiekontrakter, forteller våre medlemmer at offentlige leietakere svært sjelden etterspør miljøsertifiserte bygg eller energieffektive lokaler.

Som i resten av Europa bør det innføres krav til energi og/eller miljøprestasjon i bygg der offentlig sektor er leietaker. Vi har derfor foreslått at regjeringen innfører et krav i offentlige anbud når staten eller kommunen skal leie kontorer om minimum energikarakter A i nye bygg og C i eldre bygg, alternativt et miljøsertifikat med strenge energikrav. Slik kan staten benytte en av sine sterkeste påvirkningsmuligheter. Markedet vil tilpasse seg, og det vil gi økt aktivitet i byggenæringen.

Tydeligere veiledning og smartere energiregler

Skal vi ta vare på den eksisterende bygningsmassen, må det bli enklere å rehabilitere og konvertere. Over 80 prosent av norske bygg skal fortsatt brukes i 2050, men de fleste vil trenge modernisering. Krav som er rimelige for nybygg kan være umulige for eldre bygg. Vi trenger egne energikrav til rehabilitering av eksisterende bygg for å øke oppgraderingstakten, og bidra til å redusere behovet for riving.

Plan- og bygningsloven åpner for unntak fra tekniske krav for å bevare mer av bygningsmassen, men det hersker stor usikkerhet hos utviklere i hvilke tilfeller unntak kan innvilges. Eiendomsutviklerne vet ikke om en planlagt konvertering vil utløse krav fra kommunen om ny reguleringsplan, eller om prosjektet kan gå rett på byggesak. Vi mener det er et stort behov for en veileder med praktiske eksempler som gir utviklerne økt forutsigbarhet. Den kan å senke risiko og øke realiseringsgraden i prosjektene. Vi mener regjeringen snarest bør be fagmyndigheter om å få en slik veileder på plass.

Nye rammevilkår vil gi mer og bedre bruk av gamle bygg

Omstillingen i bygg-, eiendoms- og anleggssektoren handler ikke bare om teknologi, men om rammevilkår og lønnsomhet. Når miljøtiltak gir minus i regnskapet, går det ut over både tempoet og viljen til å handle. Stortingsflertallet bør innse at næringen trenger en transformasjon av byggeregler, skatter og avgifter: det må bli enklere og billigere å velge løsningene som sparer energi, ressurser og areal.