World Payments Report 2019: Kontantløs betaling har eksplodert internasjonalt – men ingen slår Norge

Norge er med i årets utgave av World Payments Report fra konsulentselskapet Capgemini, og overtar Sveriges førsteplass på verdensbasis i oversikten over flest kontantløse betalinger per innbygger. Forbrukerne setter stadig større pris på betalingsløsninger uten bruk av kontanter – likevel ser flere av verdens banker på trenden som en utfordring.

Capgeminis rapport kartlegger og analyserer utvikling knyttet til kontantløse betalinger. Også initiativ fra myndigheter og relevante bransjer blir kartlagt, sammen med utviklingstakten i det digitale skiftet i den globale betalingsindustrien. Årets rapport viser en stødig vekst i antall kontantløse betalinger over hele verden, og særlig i fremvoksende markeder i Asia, Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika.

Det er nordmenn som har omfavnet kontantløs betaling aller hjerteligst, og som i årets rapport dytter Sverige ned fra førsteplassen i Capgeminis oversikt.

- Nordmenn betaler kontantløst i snitt mer enn én gang hver dag. I Tyskland, til sammenligning, betaler innbyggerne kontantløst i snitt én gang i uka, sier Thierry Morin,spesialist på betaling og e-handel i Capgemini Invent.

- Det er første gang Norge er med i denne undersøkelsen og de går rett inn på førsteplass, uten at det overrasker meg. Stor tilgjengelighet, samt tidlig adopsjon og modenhet av kontantløse betalingssystemer sender Norge rett til topps.

Når det kommer til kontaktløs betaling og bruk av mobiltelefon til transaksjoner er Norge derimot relativt langt bak de ledende markedene. Bare rundt 5 prosent av kortbetalinger i norske butikker skjer kontaktløst, og bare 4 prosent av transaksjonene skjer via mobil.

- Årsaken til at man i Norge ikke har større omfang av kontaktløs betaling er ganske enkelt at de store dagligvarekjedene ikke har innført dette. Det endrer seg fra 1.1.2020, når Visa og MasterCard gjør det obligatorisk å tilby denne muligheten, sier Morin.

Morin fra Capgemini peker også på interessante initiativ fra en aktør som Coop, som har lansert sin mobilbetalingsløsning CooPay, som ved hjelp av QR-koder og en egen plattform tillater kontaktløs betaling uten å være avhengig av kontaktløs betaling-komponenten i betalingsterminalene.

Betalingstjenestedirektivet, PSD2, er et EU-direktiv som ved innføring skal sikre en effektiv betalingsløsning i hele det europeiske markedet uten at forbrukerne må benytte bankenes tjenester. Dette ble introdusert i 2018, men selv om flere markeder får innvilget utsettelser av innføringen, ser Morin og Capgemini at dette direktivet allerede utfordrer de tradisjonelle bankene.

- De tradisjonelle bankene taper terreng blant annet til FinTech-aktører og aktører som spesialiserer seg på effektive og innovative betalingsløsninger. Om de blir sittende på gjerdet, risikerer bankene å miste kontrollen på egne kunder innenfor et felt som til nå har vært et viktig forretningsområde, sier Morin.

Morin tror flere tradisjonelle banker undervurderer hvordan dette kan utfordre deres posisjon i verdikjeden, i et tidsrom hvor markedet skal konsolideres og store BigTech-akører fra USA og Kina kretser rundt europeiske forbrukere.

- For retailbransjen er betalingstjenestedirektivet en unik mulighet til å ta større kontroll over egne kunder og kundedata gjennom egne betalingsløsninger, blant annet ved å tilby kundene merverdi gjennom tilpassede lojalitetsprogram, hvor brorparten av verdiene kommer til å ligge i årene som kommer, sier Morin.

Kontantløs betaling står overfor et internasjonalt gjennombrudd. Trenden som allerede er godt etablert i det norske markedet opplever en veldig vekst særlig i fremvoksende markeder. I 2017 stod disse markedene for 35 prosent av veksten globalt, noe som forventes å vokse til 50 prosent i årene som kommer. I Russland økte de kontantløse transaksjonene med 50 prosent i 2017. Til sammenligning står mer etablerte markeder som APAC-landene, Europa og Nord-Amerika for 7 prosent av den globale veksten. Globalt steg volumet av kontantløse betalinger med 12 prosent i 2016-2017, primært drevet av debet-kort-transaksjoner.

Markedet for betalingsløsninger blir stadig mer komplekst, i takt med fremveksten av nye aktører og ny, disruptiv teknologi. Dessuten bidrar nye kundeforventninger og regulatoriske grep fra myndigheter til endringene på dette feltet. Til tross for at bankene gradvis endrer seg i retning av en mer åpen, sky-basert tilnærming, er de fortsatt nølende med å fullt ut omfavne såkalt «open banking», som tillater at tredjepart kan videreutvikle og tilpasse bankens løsninger. Det mener Morin er en lite fruktbar tilnærming.

- Vi ser at mye av utviklingen i retning «open banking» i banknæringen er drevet frem av myndighetskrav. En overdreven frykt for å dele data i åpne løsninger fører til at nye aktører vokser frem og minimerer bankens rolle i de betalingsløsningene markedene etterspør. World Payment Report 2019 viser igjen at bankene er godt posisjonert og med alle verktøyene tilgjengelig for å spille en sentral rolle i utviklingen av fremtidens betalingsløsninger.Men det fordrer at de i større grad ser på disse endringene som en mulighet for vekst, fremfor et område hvor man bare søker å møte krav fra myndighetene, sier Morin.

Om World Payments Report 2019

World Payments Report 2019 består av forskning basert på intervjuer og en online-undersøkelse i juni 2019 blant relevante aktører på feltet, inkludert banker og andre selskaper som tilbyr betalingsløsninger. I tillegg er det gjennomført kvalitative intervjuer. Rapporten er blitt publisert i over ti år. Denne utgaven inneholder for første gang også en evaluering av tredjeparts løsninger, for eks. app-er. I «Payments Open Banking Assessment» har man undersøkt tredjepartsløsninger i 18 land ut fra et betalingsperspektiv.