Cautus Geo sikrer middelalderfunn i Finland

Cautus Geo overvåker kulturminner i middelalderbyen Åbo. Det er Finlands første sensorprosjekt med automatisk kulturminneovervåkning.

Åbo (Turku) med sine 180.000 innbyggere er en av Finlands seks middelalderbyer. Den ble grunnlagt tidlig på 1300-tallet.

Middelalderskattene som Cautus Geo overvåker ligger under trenings- og gymnastikkstudioet på Katedralskolan ved byens gamle rådhus. – Der er det bylag fra 1300-tallet med rester av steinhus fra som trolig ble eid av velstående kjøpmenn, sier arkeolog Tanja Ratilainen ved museet i Åbo. 

Norsk metode

Oppdraget har en spennende forhistorie. For ti år siden holdt arkeolog Vibeke Vandrup Martens ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) et foredrag om den norske metoden for finske arkeologer. Arrangør var Aboa Vetus-museet. I salen satt Riikka Saarinen og hennes kolleger fra Abo museicentral. Det er overbygningen til 13 museer i Åbo.

Nå gjennomfører hennes finske kolleger metoden. Oppdraget gikk til Cautus Geo, som har en rammeavtale med NIKU her i Norge.

– Metoden var ukjent i Finland for ti år siden. Den gang hadde vi allerede mye erfaring. Vi har overvåket kulturminner under bakkenivå siden år 2000. Det handler om å bevare kulturminner der de ligger, men da må vi vite at de ikke er under nedbryting, sier Vibeke Vandrup Martens.

Prøver hver 6. time

– Vi har etablert sensorer som tar prøver av jordprofiler hver time nå i starten. Senere er det trolig at den norske standarden legges til grunn. Den innebærer prøver hver 6. time. Sensorene er plassert under Katedralskolan. Der ble gulvet fjernet som del av omfattende undersøkelser og delvis utgravinger for et par år siden. Vi utførte selve installeringen før skolestart i høst, sier Mike Voellmecke i Cautus Geo.

Dataloggeren mottar prøvesvar som sendes fortløpende til Cautus Web, hvor alt som måles gjøres om til informasjon som kan leses i sanntid.

– Overvåkningen vil pågå over flere år. Den norske NIKU-standarden tilsier at vi vil hente ut data fire ganger i døgnet de neste fem årene. Om sensorene fortsatt er i fin form, kan de gi oss data i enda mange år også etter den tid, sier Voellmecke.

Ønsker spredning

Norge og mange andre europeiske land har ratifisert den internasjonale avtalen fra 1992 om å bevare kulturminner der de er og ikke grave opp mest mulig. 

– Skal vi være sikre på at kulturminnene ikke er i ferd med å forsvinne for oss, må vi ha kunnskap om hva som skjer i jorda der de ligger. Sur nedbør i flere tiår er en av utfordringene som kan ødelegge kulturskatter fra middelalderen, sier Vibeke Vandrup Martens.

Hun mener overvåkning er helt avgjørende.

– Da vet vi hva som skjer og kan vurdere tiltak om det oppstår forandringer.