Alltid rabiat. Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten er en biografi om en forsker, underviser og entreprenør som bidro til å skape et mer høyteknologisk Norge. Boken lanseres i Trondheim torsdag 21. november.
Velkommen til boklansering torsdag 21. november!
Tid: Torsdag 21. november, kl. 10:00–11:30
Sted: Clarion Hotel & Congress Trondheim (Brattørkaia 1)
Pressen har a
I boken «Når myndighetene griper inn» har forfatter Tomas Midttun Tobiassen analysert 118 avgjørelser fra Høyesterett for å se hvordan domstolene arbeider når de avgjør om myndighetene hadde hjemmel i lov da de grep inn overfor enkeltpersoner. Bildet som tegner seg, er av en Høyesterett som i flere saker har akseptert inngrep som står i et problematisk forhold til verdiene bak legalitetsprinsippet
Hvorfor har vi idrettsforbund, særforbund, idrettskretser og idrettslag? Hva ligger i begrepet «den norske idrettsmodellen»? Hvordan er norsk idrett knyttet til internasjonale organisasjoner, og hva innebærer det egentlig å drive god ledelse? Disse og mange andre spørsmål får du besvart i boka «Organisasjon og lederskap i idretten» av professor i sport management, Dag Vidar Hanstad.
Den nye boka «Konstruktiv journalistikk» har som mål å retta opp eit skeivt nyheitsbilde og gi løysingar ein større plass, skriv forfattar Vigdis Holmaas. Kvar einaste dag skjer det positive og negative hendingar i verda, men media fortel ofte historier om kriser, problem og skeiv utvikling i samfunnet. Det er få nyheiter om positive utviklingstrekk, og det er sjeldan debatt om løysingar.
I den nye boken «Juss i veitrafikk og trafikkopplæring» gir Roger Helde en komplett oversikt over norsk veitrafikkrett, samt en innføring i overordnet juridisk metode, forvaltningsrett, strafferett og bilansvaret. Boken spenner fra veiskilt og blinklys til nye problemstillinger vedrørende elektriske sparkesykler og selvkjørende biler. Helde er førstelektor ved Handelshøgskolen Nord universitet.
Kulturlandskapet er blitt til gjennom tusener av år og er et egnet sted for å ta vare på kulturhistorien og biologisk og genetisk mangfold. Men skal kulturlandskapet bevares og formes videre, krever det tilstedeværelse og skjøtsel. I en ny bok, «Folka og landskapet», ser biolog og forsker Ellen Svalheim på hvordan vi ved å sørge for mangfold i kulturlandskapet, kan sikre en bærekraftig fremtid.
I sin nye bok tar Meyer og Norman et oppgjør med den ukritiske bruken av markedsøkonomiske begreper og styringsverktøy i offentlig sektor. Offentlige virksomheter er ikke der for å konkurrere eller tjene penger. De er der for å utføre oppdrag for, og på vegne av, innbyggerne. Dette gjør dem fundamentalt forskjellige fra private, og innebærer at strategiutvikling må legges opp på en annen måte.
Grunnlovens § 112 – miljøparagrafen – fastslår at alle har rett til miljø, men hva betyr dette i praksis? Da Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten høsten 2017, ble spørsmålet for første gang forelagt for domstolene. Gjennom elleve bidrag i boken «Mellom jus og politikk – Grunnloven § 112» utforsker forskere og praktikere Grunnlovens miljøparagraf.
Hva slags polititjeneste har det digitaliserte samfunnet vårt bruk for? Hvilke utfordringer og muligheter får politiet og samfunnet ved bruk av ny teknologi og tilgang på nye data? I boken «Det digitale er et hurtigtog» har forskere fra Politihøgskolen bidratt med ulike analyser og perspektiver på kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn i forhold til teknologibruk.
Fokus på og bevissthet rundt dyr og hvordan vi omgås dem, har endret seg markant de siste årene. Det anses som negativt å ikke ta godt nok vare på dyrene sine, samtidig kan økte besetninger og avstanden til husdyrproduksjon gjøre at færre tenker gjennom hvordan dyrene som gir oss maten vår, faktisk har det. «Dyrevelferdsrett» er den første boken om dette, i norsk sammenheng, unge rettsområdet.
Hva hadde Regjeringen og Forsvaret lov til å gjøre i aprildagene i 1940 og 22. juli 2011? I en ny bok analyserer professor Sigmund Simonsen hvilke rettslige rammer Forsvaret har, særlig i gråsonen mellom fred og krig. Han finner at Forsvarets rettslige handlingsrom var større enn det som ble brukt 22. juli 2011, og at det var klart større enn det 22. juli-kommisjonen la til grunn.
Norges forskningsråd er et viktig forvaltningsorgan i det norske kunnskapssamfunnet i kraft av å være et omdreiningspunkt for forskning, politikk og samfunn. Nå er historien om rådet samlet i boken «Avhengig av forskning», og det er en historie full av paradokser, motstridende interesser, makt og avmakt og byråkratisk styring, men hva om Forskningsrådet ikke fantes?
