I anledning 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes Landslov lanserer Fagbokforlaget en kommentarutgave som utforsker lovens historiske og samfunnsmessige betydning. Med bidrag fra fjorten forskere belyses lovens sentrale rolle i norsk rettshistorie og dens innflytelse fra middelalderen til i dag. NRK1 sender også et program som gir innsikt i Landslovas kulturelle og juridiske betydning.
Volds-, seksual-. formue- og narkotikaforbrytelser er de mest "populære" og straffesaker knyttet til disse forekommer oftest i domstolene. I den nye boken Forbrytelser i utvalg ønsker forfatterne å gi en innføring i straffelovens regulering av disse forbrytelsestypene. De gjennomgår disse områdene i straffeloven på en systematisk måte og gir en helt ny analyse, skrevet etter den nye straffeloven.
Juristene Ole Kristian Fauchald og Eivind Smith har redigert boken Mellom jus og politikk: Grunnloven § 112 i forbindelse med det historiske klimasøksmålet, som skal opp til behandling i Høyesterett neste uke. 4. november begynner saken, som berører en paragraf som aldri tidligere har blitt behandlet i norsk rett.
Før Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten høsten 2017, hadde betydningen
I boken «Når myndighetene griper inn» har forfatter Tomas Midttun Tobiassen analysert 118 avgjørelser fra Høyesterett for å se hvordan domstolene arbeider når de avgjør om myndighetene hadde hjemmel i lov da de grep inn overfor enkeltpersoner. Bildet som tegner seg, er av en Høyesterett som i flere saker har akseptert inngrep som står i et problematisk forhold til verdiene bak legalitetsprinsippet
I den nye boken «Juss i veitrafikk og trafikkopplæring» gir Roger Helde en komplett oversikt over norsk veitrafikkrett, samt en innføring i overordnet juridisk metode, forvaltningsrett, strafferett og bilansvaret. Boken spenner fra veiskilt og blinklys til nye problemstillinger vedrørende elektriske sparkesykler og selvkjørende biler. Helde er førstelektor ved Handelshøgskolen Nord universitet.
Grunnlovens § 112 – miljøparagrafen – fastslår at alle har rett til miljø, men hva betyr dette i praksis? Da Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten høsten 2017, ble spørsmålet for første gang forelagt for domstolene. Gjennom elleve bidrag i boken «Mellom jus og politikk – Grunnloven § 112» utforsker forskere og praktikere Grunnlovens miljøparagraf.
Hva slags polititjeneste har det digitaliserte samfunnet vårt bruk for? Hvilke utfordringer og muligheter får politiet og samfunnet ved bruk av ny teknologi og tilgang på nye data? I boken «Det digitale er et hurtigtog» har forskere fra Politihøgskolen bidratt med ulike analyser og perspektiver på kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn i forhold til teknologibruk.
Debatten om valdtekt og valdtektsstraffebodet er til tider prega av steile frontar, og er ikkje alltid godt informert. I ei ny bok drøfter jusprofessor Jørn Jacobsen den noverande reguleringa sitt innhald og spørsmålet om reform. Boka vil bidra til meir nyanse i debatten, og kjem òg med framlegg om korleis straffelova på dette punktet adekvat kan reformerast.
Korleis kan terrorreglane bli avgrensa og utforma slik at dei representerer eit vern av – og ikkje ein trussel mot – rettsstaten? I den nye boka «Terrorisme i norsk strafferett» føretek forfattar og jusprofessor Erling Johannes Husabø ei kritisk evaluering av terrorreglane i straffelova i lys av Grunnlova, menneskerettane og den strafferettslege tradisjonen.