​Tidlig språkarbeid gir bedre utgangspunkt til skolestart

Forskning viser at det er en sammenheng mellom språkutvikling i de første barneårene og senere skolemestring.

Det faller et jevnt dryss over Reddiken Kanvas-barnehage i Lommedalen. Men fireårige Eva og Celine på fem kvier seg ikke for å gå ut i regnet. De gleder seg til språklek med pedagog Kine Schjander-Opsahl. De gule regndressene lyser opp i gråværet.

– SSSSS! sier de, mens de sjekker at tunga er på riktig plass i speilet som Kine holder opp.

– Sssslange!

Så tar de med seg S-lyden videre i leken som består av herming, bowling, tegning, hopping og klapping av ordene.

– Støvel!

– Stol!

– Støvsuger!

Språkleken avsluttes med skattejakt sammen med Julian på fire, hvor jakten veiledes av en app på nettbrett. Når de ender opp på lekeplassen strømmer de andre barna til, og vil være med å leke med ord de også.

Bilde: Språkjakten veiledes via nettbrett

Eva har vedtak på 30 minutter hver dag med individuell språktrening, for å få alle lydene på plass. En logoped har identifisert hva som trengs å øves på, og så tolker Schjander-Opsahl dette om til en spennende utelek med øvingsord som tar utgangspunkt i det Eva er opptatt av.

En stund var det hest, og så lekte de med ordene stall, støvel og andre ord med ST, som er en av lydene Eva trenger litt hjelp til. Dette blir fulgt opp i språklekene med de andre barna, slik at hun blir vant til å bruke de riktige lydene i hverdagen også.

– Eva er kjempeheldig fordi hun er glad i å prate og har masse språk, og så er det bare noen muskelbevegelser som skal jobbes opp. Det må øves litt for å få de nye lydene inn i spontantalen og det er det vi jobber med, sier Schjander-Opsahl.

Språkutviklingsarbeid er en viktig del av barnehageløpet, og i Reddiken Kanvas-barnehage gjør de språktrening til en naturlig del av den daglige leken.

– Vi varierer på oppgavene, slik at de blir morsomme. Det er spill, det er utelek, det er innelek, lytteøvelser, bøker, rim og regler, og så er det de ansattes rolle å justere innholdet slik at barna får maks ut av det, sier Schjander-Opsahl.

Fire kjennetegn på at barn har et godt språkgrunnlag

Forskning viser at det er en sammenheng mellom språkutvikling i de første barneårene og senere skolemestring. Dette påvises bl.a. i forskningen til GoBan-prosjektet. Prosjektet viser også at det er stor variasjon i hvor bevisste barnehageansatte er på dette i Norge.

I Kanvas har de identifisert fire kjennetegn som de skal kunne se hos barna for å vurdere om de har lykkes med dette arbeidet:

● Barna tar initiativ til samtale med andre barn og voksne.

● Barna bruker språk i lek og uttrykker tanker, følelser, ønsker og behov.

● Barna forteller, stiller spørsmål, samspiller og leker med språket.

● Barna sorterer, beskriver og forklarer sammenhenger.

Dette handler ikke om at alle barn skal være på samme nivå når de går ut av barnehagen, for barn utvikler seg i ulikt tempo. Men alle barn skal få den oppfølgingen de trenger slik at de utvikler seg ut fra det nivået de er på, og det skal settes inn ekstratiltak om det er behov for det.

– Det dreier seg om hvordan de ansatte skal legge til rette for barnas mulighet til å utvikle seg. Hver dag på vei hjem fra barnehagen skal vi kunne stille oss spørsmålet: “Har jeg gitt barna muligheten for å utvikle seg i dag?” presiserer Schjander-Opsahl.

Barn lærer bedre hvis språktreningen er gøy og engasjerende.

Én av måtene de ansatte i Reddiken Kanvas-barnehage har gjort språklæring til lek, er å sette sammen bok-kofferter.

Det er lekekofferter som inneholder en kjent barnebok og såkalte konkreter – altså gjenstander fra bøkene.

Bilde: Bokkoffert.

Disse brukes av de ansatte under lesingen for å visualisere fortellingen og gjøre den mer levende, og gjør barna mer aktive i lesingen.

– Konkretene gjør det også lettere for barna å lære betydningen av ordene. Om de ikke vet hva en stige er og du har en lekestige i kofferten, kan du bruke denne til å forklare hva en stige er og hva vi kan bruke den til, sier Alethea Bjune, barnehagelærer i Reddiken.

Med bok-koffertene kan bøkene lekes, og ikke bare leses. Dette gjør både lesingen gøyere, og er også en metode til læring gjennom flere sanser.

- Noen barn lærer av bare å lytte, lærer andre bedre gjennom andre sanser. Når de får lov til å leke med de ulike sansene i læringen, lærer de mer, sier Bjune. 

Du kan se mer om Kanvas' mål for læringsarbeid her: