Pressemelding -
Hvordan markeres Skeivt kulturår ved KODE?
Hvordan kan en se på 50.000 museumsgjenstander med et nytt og skeivt blikk? Og hva kan greske guder fortelle oss om kjønnskreativitet?
Neste år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette er en viktig milepæl i norsk historie som markeres med et skeivt kulturår over hele landet. Nå røper KODE noen av planene for 2022.
– I Norge er det forsket lite på skeiv kunst, kultur og historie. Det er på høy tid at institusjonene tar et oppgjør med denne usynligheten, mener direktør Petter Snare.
– Vi ønsker å skape samtaler, debatt og engasjement gjennom kulturåret som skal skape ringvirkninger for hvordan vi jobber, samler inn og stiller ut i framtiden.
Stor og skeiv samlingsutstilling
Kunsthistoriker og museolog Mathias Skaset er prosjektansvarlig for Skeivt kulturår ved KODE. Nå er prosessen i gang med å forberede et omfattende program.
Et av høydepunktene blir en stor og skeiv samlingsutstilling, som åpner i juni 2022.
– I februar begynte jeg en reise gjennom KODEs samling og norsk kunsthistorie for å undersøke kunsten med et skeivt blikk. Hva er egentlig et skeivt blikk? Hva betyr det å lete etter skeive perspektiver i kunsten? Og hvilke skeive historier ligger gjemt i samlingen vår?
– Jeg ser etter kunstverk som bryter med normene for kjønn, seksualitet og identitet. Jeg ønsker å belyse de skeive impulsene i kunsten, som til enhver tid har bidratt til å utfordre og stille spørsmålstegn ved disse normene i samfunnet.
Greske guder og kjønnskreativitet
Skaset har allerede funnet et eksempel som vil dukke opp i utstillingen: En framstilling av den kjente guden Bacchus eller Dionysos, fra romersk og gresk mytologi.
– Dette er et verk som havnet i museets samlinger allerede i 1837, med et klassisk motiv. Nå ser vi på det med et nytt blikk. Vi ser en skikkelse som ble født som gutt, men oppdratt som jente. Dionysos eller Bacchus avbildes ofte med et feminint eller androgynt utseende. Framstillingen av denne guden som barn med gylne hårlokker, roser i kinnene og en elegant holdning uttrykker et brudd med det vi anser som konvensjonelle kjønnsnormer.
Verket kan dermed ses i sammenheng med aktuelle LHBT-spørsmål.
– Begreper som trans og ikke-binær er kanskje relativt nye ord i språket vårt, men kjønnskreativitet er overhodet ikke et moderne fenomen. Det er noe som alltid har eksistert i kulturen vår – det har bare ikke vært synlig i kunstmuseene, påpeker Skaset.
På tross av den voksende bevisstheten rundt inkludering i museumsverden er historier knyttet til LHBT-personer stort sett fraværende på museer verden over. Det ønsker Skaset å gjøre noe med.
– Som institusjon er vi jo med på å skape den verden vi er en del av. Museene har et ansvar for å representere det faktiske mangfoldet i samfunnet vi lever i, og speile historiene våre.
Et omfattende program med varig virkning
Direktør Petter Snare slår fast at Skeivt kulturår skal påvirke alle deler av KODE i 2022.
– Programmet for 2022 vil bestå av utstillinger, konserter, seminarer, fester, formidlingsopplegg, forestillinger og en skeiv ballett ved komponisthjemmene, mange av disse i samarbeid med andre kulturinstitusjoner i Bergen og resten av landet. Vi skal også publisere en antologi som skal være et bidrag til en norsk skeiv kunsthistorie, forteller Snare.
– I tillegg planlegger vi tiltak internt som handler om kompetanseheving og LHBT-perspektiver i arbeidslivet. Dette skal løfte KODE som en inkluderende institusjon, hvor alle får tilgang til oppdatert kunnskap om LHBT-tematikk.
Emner
Kategorier
KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen er Norges nest største kunstmuseum. Her finner du en bred samling av norsk og internasjonal kunst, og en rekke temporære utstillinger. KODE forvalter og formidler norsk musikkarv gjennom våre tre komponisthjem Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Ole Bull Museum Lysøen og Harald Sæverud Museum Siljustøl.
