Ny utstilling på Kode: Det skeive blikket

I anledning Skeivt kulturår, åpner Kode en omfattende utstilling som utforsker spor av skeive perspektiver, historier og identiteter i samlingen.

– Kunsthistorien har etablert dominerende, «rette» fortellinger om hvordan kunsten skal sees og forstås. Det skeive blikket utfordrer disse, sier Mathias Skaset. Han er prosjektleder for Skeivt kulturår på Kode og en av kuratorene bak utstillingen.

Antikke myter og skeive vikinger

Det skeive blikket tar utgangspunkt i Kodes samling, supplert med enkelte innlån. Hvilke skeive spor kan vi finne i kunsten?

Gjennom nærmere 160 verk fra antikken til i dag, tematiseres alt fra camp estetikk, cruisingkultur, greske myter og peppermø-kulturen på 1800-tallet.

Mathias Skaset tror publikum kan bli overrasket og lære noe nytt om allerede kjente motiver.

– Måten vi presenterer motiver fra vikingtiden er ett eksempel. I populærkulturen blir vikingtiden ofte framstilt som streit og ultramaskulin. Kanskje var vikingenes kultur skeivere enn vi forestiller oss? spør Skaset.

Han peker blant annet på myten om Balders død, hvor Loke forvandler seg til en jotunkvinne med navnet Thokk. Myten er ett av mange eksempler på Lokes evne til å skifte kjønn, så vel som form og utseende. På denne måten er Loke en grenseoverskridende og skeiv karakter.

Kvinnelige vennskap og Norges første fotturist

Betegnelsen skeiv handler ikke bare om seksualitet, men også om brudd med kjønnsnormer.

Utstillingen presenterer kjente kunstnere som Harriet Backer og Kitty Kielland, som begge hadde betydelige karrierer i en mannsdominert verden. De brøt med tradisjonelle forventninger til kvinner og familieliv og bodde sammen i over 40 år.

– Vi presenterer også kvinner som kanskje ikke er så kjente for mange, som Norges første kjente kvinnelige maler, Catharine Kølle. Hun var aktiv tidlig på 1800-tallet, og var også landets første kvinnelige fotturist!

Kølle vandret alene og til fots gjennom Norge og Europa, noe som ellers var utenkelig for en kvinne i hennes samtid. På sine mange og lange reiser malte hun over 250 svimlende detaljrike akvareller, som presenteres i et utvalg i utstillingen.

Nybrottsarbeid for KODE

– Utstillingen presenterer et nybrottsarbeid for KODE. Vi ønsker at utstillingen og året som helhet skal skape ringvirkninger for hvordan vi jobber, samler inn og stiller ut i framtiden, sier Kodes direktør Petter Snare.

Historiene i utstillingen handler om forventninger til femininitet og maskulinitet, om kjønnsidentiteter og om likekjønnet kjærlighet og begjær. 

– Skeiv er det som ikke er rett – det som avviker fra tradisjonelle strukturer og normer. I sin essens dreier det seg om bruddet med det vi ser på som «normalt», sier Snare. 

En viktig utstilling

Mathias Skaset gleder seg til åpning og feiring, men er tydelig på at utstillingen også dreier seg om en viktig rettighetskamp som fremdeles ikke er vunnet for alle.

– For de av oss som er skeive, vil kanskje denne utstillingen oppleves som spesielt viktig, sier Skaset.

– Den viser blant annet hvordan kampen for seksuell frihet har blitt møtt med krefter som prøver å begrense mulighetene for å leve åpent og fritt. Livslyst har blitt møtt med vold, nytelse med straff, men håpet om en bedre virkelighet har drevet og driver fremdeles kampene våre framover, avslutter kuratoren.

Fakta om utstillingen:

• I 2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, og dette markeres med et skeivt kulturår over hele landet. Utstillingen er en del av KODEs program for Skeivt kulturår.
• Det skeive blikket vises i KODE 4, Lysverket fra 1. april–31. desember.
• Det blir åpningsfest fredag 1. april med musikk, lett servering og dragshow kl. 19-23.
• Kurator er Mathias Skaset og Bjørn Hatterud.

• Det skeive blikket vil suppleres av en egen utstilling av samtidskunst som åpner høsten 2022.

Pressevisning torsdag 31. mars kl. 10.00 eller etter avtale. Se kontaktinfo under.