Rodin-skulptur skadet av forurensning

I over hundre år har det viktige kunstverket av August Rodin  Mannen med nøkkelen stått i Sommerroparken ved Solli plass, Oslo. Overflaten har tatt skade av eksos og forurensninger i luften. Kulturetaten tar nå ned skulpturen for å undersøke hvordan denne verdifulle bronseskulpturen kan beskyttes, bevares og formidles på best mulig måte for fremtiden.

Arbeidet utføres i to trinn. Den første delen omfatter en teknisk og historisk undersøkelse med analyser av skulpturens patina hvor ny forskningsmetode tas i bruk. Den andre delen omfatter konservering av skulpturen. Behandlingen vil dempe skjemmende fargeforskjeller i overflaten slik at den oppleves mer helhetlig. Arbeidene utføres av Kulturetaten, i samarbeid med NTNU, Trondheim og konservator Helena Strandberg. Prosjektet er støttet av stiftelsen Sat Sapienti.

Om monumentet

Mannen med nøkkelen (1878) av Auguste Rodin

Sted: Sommerroparken ved Solli plass, Oslo, montert sommer 1902.

Mannen med nøkkelen er en figur i en gruppe på seks figurer, som heter De brave borgere fra Calais, oppstilt i Calais til minne om en historisk begivenhet. Historien forteller at da denne franske byen ved den engelske kanal ble beleiret av engelskmennene under hundreårskrigen mot England (1337-1453) og det førte til hungersnød i byen, tilbød den engelske kongen å spare byen og befolkningen hvis seks ledende borgere av Calais sto frem, villige til å ofre sine liv og avlevere bynøkkelen. De skulle komme ut av byen nesten nakne og med rep rundt halsen.

Den rike borgeren Eustache de Saint Pierre var den første som meldte seg, og med ham i spissen går de seks ut av byporten for å møte sin skjebne. Det er dette øyeblikket Auguste Rodin, Frankrikes mest kjente billedhogger, beskriver. Mennesker fylt av nederlag, selvoppofrelse og viten om at de snart skal møte døden. Rodins grep var uortodokst, siden han ikke fremstiller dem tradisjonelt heroiske, men heller fyllt av de følelser de hadde i dette øyeblikket. Skulpturen ble reist i 1895 og syv år senere kom en replikk av en av de seks til Kristiania.

I Sommerroparken står en av de andre seks borgerne, Jean d’Aire, og holder på nøkkelen. Han står med en slags sekk slengt over kroppen, benene stikker frem på begge sider, og repet ligger rundt halsen med tauendene dinglende nedover ryggen. Han har et resignert drag rundt munnen. Føttene er merkverdig store, de står godt plantet i bakken. Han har en slags balansert ro over seg – tross det ekstremt dramatiske valget han har tatt.

Så hvorfor opplevde byens representantskap skulpturen problematisk for det offentlige rom? Det var jo en ganske storslått gave til byen fra maleren Frits Thaulow, som var en venn av Rodin.

Mange hevdet at man skulle reservere offentlige plasser i byen for norsk kunst. Det var altså en debatt som gikk på det nasjonale versus det utenlandske. Thaulows støttespillere ønsket skulpturen på Egertorget, midt i sentrum, “(…) hvor tusinder af øine daglig gleder sig ved den (…)” som Thaulow uttalte, og på den måten skulle skulpturen virke oppdragende mht hva som var god kunst.

Slik gikk det altså ikke. Skulpturen endte i Solliparken, som den da het, et forslag som ble bifalt med 49 mot 31 stemmer 15. mai 1902 i representantskapet. Slik fikk Kristiania, som en av de første byer utenfor Frankrike, en offentlig skulptur av vår tids betydeligste billedhogger.

Vitenskapelige analyser av skulpturen

Mer enn hundre års eksponering fra vær og vind har satt sitt preg på skulpturen; det som opprinnelig var en jevn, mørk overflate er i dag kontrastfullt i svart og lysegrønt.

Utendørs bronse har tradisjonelt blitt sett på som et stabilt materiale. Men samspillet med atmosfæren kan være et reelt problem for en bronseskulptur, ikke bare fordi det det estetiske utseendet på skulpturen endres, men også fordi korrosjonsprosessene kan føre til en forringelse av bronsematerialet og dermed skade overflaten.

Et team av forskere og konservatorer vil møtes i Oslo for å analysere Rodin skulpturen. Målet er å få en så fullstendig oversikt skulpturens tilstand som mulig, og på bakgrunn av dette danne grunnlag for en passende restaureringsplan. Skulpturen skal undersøkes med en rekke metoder og avanserte vitenskapelige teknikker, blant annet skal det urføres en hyperspektralanalyse (Hyp Imaging) http://www.hyspex.no/. Metoden er ikke er benyttet til å undersøke bronseskulpturer tidligere. 

Foto: © nyebilder.no