I forlengelsen av Vigelandjubileet 2019 har Vigelandmuseet og magasinet Kunst og Kultur samarbeidet om et temanummer om Gustav Vigeland. Fire nyskapende artikler bidrar til nye innganger til særlig den unge Vigelands kunstnerskap. Vigelandmuseet jobber med ny forskning på Vigeland og dette kommer som en følge av Vigelandseminaret under Vigelandjubileet i 2019.
På dagen 70 år etter den offisielle åpningen av Vigelandmuseet i 1950, gjenåpner Gustav Vigelands atelier og museum etter koronastengningen tidligere i vår. Vigelandmuseet viser utstillingen «Et modernistisk punktum» av kunstner Dag Erik Elgin. Utstillingen kaster nytt blikk på Gustav Vigelands kunstnerskap og tar utgangspunkt i hans urnemonument i museets tårn.
Den 12. mars 1943 gikk han bort, Norges mest berømte billedhugger gjennom tidende. På Vigelands dødsdag ønsker Vigelandmuseet velkommen til samtale mellom kunstner Dag Erik Elgin og museumsleder Jarle Strømodden. Elgins nåværende utstilling på museet – Et modernistisk punktum – har nettopp Vigelands urne som omdreiningspunkt.
Rapport fra Vigelandjubileet 2019. Gustav Vigeland (1869-1943) regnes som Norges største billedhugger gjennom tidene. Oslo kommune har finansiert Vigelandjubileet gjennom en ekstrabevilgning på NOK 5,8 mill. I tillegg har Vigelandmuseets samarbeidspartnere Höegh Eiendom og Frognerparkens Venner bidratt økonomisk. Vigelandmuseet har pr. i dag 12 faste ansatte, til sammen ca. 8,75 årsverk.
Vigeland-museet har fått tips som har ført til at en av de to etterlyste skulpturene «Kvinneportrett» er gjenfunnet. Gustav Vigeland modellerte «Kvinneportrett» først i leire, for så å bli hugget i Cararra-marmor i Italia. De to skulpturene ble solgt til svenske kunstsamlere, men etter at deres samlinger ble oppløst på 1920-tallet, visste man ikke hvor de to Vigeland-skulpturene hadde tatt veien.