Varsling, pasientsikkerhet og maktmisbruk i helsetjenesten – dette sier panelet før Arendalsuka

Hvordan beskytter vi pasienter og varslere bedre? Mandag 11. august samler LMSO fagpersoner og politikere til panelsamtale om Arne Bye-saken under Arendalsuka.

Panelet representerer ulike fagmiljøer og perspektiver, men alle har et felles mål: Å styrke pasientsikkerheten og forbedre systemene som skal hindre og håndtere overgrep og maktmisbruk i helsetjenesten.

Her er hva deltakerne sier i forkant av samtalen:

Randi Vinge-Granmo: – Vi må våge å tro på hverandre

Randi Vinge-Granmo er varamedlem for Høyre i Frosta kommunestyre og tidligere varsler i saken.

– I debatten ser jeg fram til å fremme viktigheten av å tørre å si ifra om urett – også når den begås av personer i maktposisjoner. Jeg ønsker også å vekke medmennesker til å støtte når makt misbrukes.

Hun understreker at egne erfaringer har vist hvor svakt systemet for varsling kan være:

– Jeg har selv erfart at systemet ikke fungerer. I mange etater bør rutiner for varsling gjennomgås og endres.

Hva håper hun publikum sitter igjen med?
– At vi må tro på hverandre. Vi må ta på alvor når noen forteller om ubehagelige opplevelser – også når det gjelder personer med høy status. Vi må tro på overgrep, selv om personen var beruset eller husker lite.

– Jeg ønsker også en diskusjon om hvordan varslere tas imot, hvem som har ansvar for oppfølging, og hvordan sakene håndteres.

Bjarne Hansen: – Vi trenger ærlighet, ansvar og tiltak

Bjarne Hansen er psykologspesialist og styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO).

– Når en bro kollapser eller et fly styrter, krever vi gransking. Hvorfor gjør vi ikke det samme når over 100 kvinner utsettes for overgrep over mange år – uten at noen griper inn?

Han deltar ikke i debatten fordi det er behagelig, men fordi det er nødvendig:

– Det koster, men det må vi tåle. Vi trenger ærlighet, ansvar og konkrete tiltak – ikke bare beklagelser.

Hansen peker på at systemer og prosedyrer ofte brukes som en ansvarsfraskrivelse:

– Ofte lener vi oss på verdier vi allerede var enige om før alt gikk galt – som om det er nok. Men problemet er nettopp at de ikke ble fulgt.

Hva håper han publikum tar med seg?

– En vilje til å kreve reell opprydning. Det trengs en uavhengig gjennomgang – ikke for å fordele skyld, men for å gi håp. Vi må unngå løsninger som bare handler om å slippe ubehag.

Pål Iden: – Vi må forstå hva som gjør overgrep mulig

Pål Iden er direktør i Ukom – Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

– Dette er temaer som berører meg både som fagperson og menneske. Hendelser som dette skader pasienter og svekker tilliten til helsetjenesten.

Han viser til Ukom-rapporten "Overgrep forkledd som behandling", som gir innsikt i strukturelle forhold som kan muliggjøre overgrep.

– Forebygging krever aktive tiltak og en bevissthet rundt systemiske svakheter i helsetjenesten.

Hva ønsker han at publikum skal ta med seg?

– Økt kunnskap om hvordan slike hendelser kan forebygges, og hvordan både ofre og varslere kan ivaretas bedre.

Vegard Frøseth Fenes: – Trygg helsehjelp skal ikke være avhengig av postnummer

Vegard Frøseth Fenes er gruppeleder for Senterpartiet og leder av Helse- og velferdsutvalget i Trondheim kommune.

– Som leder for Helse- og velferdsutvalget brenner jeg for at vi skal ha et helsevesen preget av høy tillit mellom pasient og fagperson. Takk til LMSO for muligheten til å delta i en viktig samtale.

Han løfter fram flere sentrale spørsmål:

– Har vi god nok samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten? Får innbyggerne tilgang til egne helsedata?

– Og ikke minst: Har vi en sterk nok kultur for pasientsikkerhet – både i store og små kommuner?

Hva håper han publikum sitter igjen med?

– At det skal føles trygt å motta helsetjenester, uansett hvor man bor.
– At vi må diskutere tillit, sikre varslingssystemer, og hvilke verktøy kommunene kan ta i bruk for å beskytte sine innbyggere.

Heid Vibeke Hein Bæra: – Pasienthensynet må alltid komme først

Heid Vibeke Hein Bæra er pasient- og brukerombud i Telemark, med ti års erfaring fra påtalemyndigheten og over tjue år som advokat. Hun har jobbet med overgrepssaker både som bistandsadvokat og forsvarer.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan forebygge overgrep og misbruk av makt, men også av hvordan slike saker håndteres når de først skjer.

Hun mener at Frosta-saken har avdekket alvorlige svakheter i helsetjenesten:

– Tilliten til helsepersonell og myndigheter svekkes. Det er et betydelig pasientsikkerhetsproblem.

Fem tiltak hun mener må prioriteres:

1. Et nasjonalt, tverretatlig system for oppfølging ved varsler og gjentatte varsler over tid
2. Forpliktende systemer for varsling – ikke bare veiledere
3. Profesjonsetikk og maktforståelse tidlig i utdanning – og vedlikeholdt
4. Erkjennelse av utfordringer i små lokalsamfunn

– Lojalitet må aldri trumfe ansvar. Pasienthensynet må komme først.

Hva håper hun publikum tar med seg?

– At terskelen for å søke hjelp må senkes, og at varsler og røde flagg tas på alvor.

– Jeg håper på en åpen og god debatt hvor pasientsikkerheten er i fokus.

Sjur Lehmann: – Dette må håndteres som et systemproblem

Sjur Lehmann er direktør i Statens helsetilsyn.

– Denne typen tillitsnedbrytende og maktmisbrukende handlinger truer selve fundamentet i behandler–pasient-forholdet. Frostasaken er enestående i omfang og varighet, men Helsetilsynet behandler jevnlig saker av tilsvarende alvorlighetsgrad.

Han mener det er avgjørende at vi forstår hvilke barrierer som hindrer avdekking av slike saker, og hvordan vi kan forebygge dem.

– Dette må analyseres og forstås som et systemproblem – ikke bare som individuelle svikt.

Hva ser han frem til i debatten?

– Å diskutere hvordan undersøkelser kan bidra til reell endring, og hvordan vi sikrer at de faktisk får effekt.