Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

  • Miljøfartsgrensen gjelder for tiden i Oslo, her vist ved trafikkskilt langs E6 ved Manglerud.

    Miljøfartsgrensen – sunn og samfunnsnyttig

    Forskere ved NILU og TØI har på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført en studie der de vurderer effekten av miljøfartsgrensen i Oslo. Studien viser at miljøfartsgrense fører til mer reisetid, men også til mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker. Alt i alt viser studien at den forventede nytten kan utgjøre så mye som ni millioner kroner mer enn ulempene.

  • Svært få biler passerte E6 ved Ulven i Oslo i morgenrushet torsdag 19. mars kl. 07.45.

    Koronaeffekt på luftkvalitet og klima - oppdatert 31. mars

    Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med med opptil 40 prosent, ifølge beregninger gjort på NILU.

  • Siden 1998 har 11 000 eldre vedovner blitt erstattet med mer rentbrennende ovner, med bidrag fra Oslo kommunes klima- og energifond.

    Oslos tilskuddsordning til vedovner vurderes avsluttet – brant vi opp gevinsten?

    Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.

  • De bare og tørre veiene i januar har ført til at veistøv frigjøres og virvles opp av forbipasserende biler.

    Mildt og tørt januarvær fører til mye svevestøv langs veiene

    Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet. Støv som har samlet seg opp gjennom vinteren virvles nå opp av forbipasserende biler.

  • Perlemorskyer over Lillestrøm i 2014 (arkivfoto). Foto: Kjetil Tørseth, NILU

    Perlemorskyene på himmelen kan bidra til hull i ozonlaget

    Har du sett perlemorskyer på himmelen i det siste? Disse vakre skyene er flotte å se på, men visste du at de ofte bidrar til kraftig ozonnedbrytning? På overflaten av perlemorskyene skjer kjemiske reaksjoner slik at det dannes klorgass (Cl2). Fra juni til august er det mørketid i Antarktis, men når sola er tilbake splitter sollyset klorgassen til klorradikaler som bryter ned ozon.

  • Det er viktig å finne ut nøyaktig hvor i de ulike smarttelefonene de sjeldne jordartsmetallene befinner seg, derfor "dissekerer" NILU-forskerne alle smarttelefonene de får inn.

    Smarttelefonene i roteskuffene våre er en gullgruve

    En smarttelefon kan inneholde over 40 ulike metaller. Noen av disse er såkalte sjeldne jordartsmetaller - helt avgjørende for det grønne skiftet. Ifølge forskerne på NILU utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve, og om vi på verdensbasis hadde vært like flinke til å resirkulere dem som nordmenn er til å pante flasker kunne vi spart oss for mye miljøbelastende gruvedrift.

  • Det finnes per i dag ingen samlet oversikt over utslipp knyttet til ferie- og fritids- og forretningsreiser i Norge. Men det skal prosjektet «CO2rism» bidra til å få på plass.

    Hvor mye forurenser en gjennomsnittlig turist i Norge?

    Bærekraftighet og omstilling til et grønnere samfunn er stadig viktigere for Norge som turistmål. Det er bakgrunnen for et nytt Innovasjon Norge-prosjekt, som forskere fra NILU – Norsk institutt for luftforskning vant anbudskonkurransen for.

  • De høyeste fluorkonsentrasjonene fant forskerne i prøver fra oter. Foto: Torgeir Nygård, NINA

    Fluorstoffer funnet i oter, isbjørn, ulv og snø

    Norske miljøforskere har funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr, luft og snø. For første gang er slike fluorforbindelser også funnet i ulv. De høyeste fluorkonsentrasjonene fant forskerne i prøver fra oter – med isbjørn, polarrev, havørn, polarmåke, ulv og elg på de neste plassene.

  • Bakgrunnen for CLRTAP strekker seg tilbake til 60-tallet. Det var da forskere – blant annet fra NILU – først påviste sammenhengen mellom svovelutslipp fra kontinentet og forsuring av innsjøer i Skandinavia.

    Den første internasjonale konvensjonen om luftkvalitet fyller 40 år

    Geneve, 11. og 12. desember: «Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger» feirer sitt 40-årsjubileum i 2019. Som den aller første internasjonale konvensjonen om luftkvalitetsproblematikk var den avgjørende for å regulere luftforurensning over landegrenser, som for eksempel sur nedbør fra kontinentet til Norge.

  • Utsikten fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Her er det målt nye rekordnivåer av klimagasser også i 2018. Foto: Are Bäcklund, NILU

    2018 et nytt rekordår for klimagasser, både globalt og i nord

    Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.

Vis mer