Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

  • Illustrasjonsfoto av Warszawa. Foto: Colourbox

    Kompakt vs. spredt – hvordan kan byutvikling skape sunnere omgivelser?

    To tiår med vekst har gjort at den polske hovedstaden Warszawa har breiet seg utover. En trend med vidt utbredte forsteder uten viktige fasiliteter og tilgang til offentlig transport, har gjort byen til et interessant modelleksempel for forskere som jobber med bymiljø. Hvordan designer du best et sunnere sted å bo?

  • Skogbranner i Amazonas-regnskogen: Bildet er tatt fra den internasjonale romstasjonen i bane over grensen mellom Bolivia og Brasil i august 2020. Foto: Chris Cassidy / NASA

    Hvordan påvirkes utslipp fra tropiske skogbranner av hva det er som brenner?

    Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen, men også karbonkretsløpet og luftkvaliteten. En ny studie avslører at nøyaktig hva som brenner – og temperaturen – har mye å si for utslippene fra disse brannene. Forskere bruker satellitter for å overvåke vegetasjonsbranner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner, eller de brente områdene i etterkant.

  • Kjøring av barn til skolen skaper kø og forurensning. FOTO: Ingunn Marie Ruud, NILU

    Vinterferie kan bety bedre luftkvalitet nær skolen

    Når mange barn kjøres til skolen, øker luftforurensningen i skolens nærområde betydelig. Forskning publisert i Nature Scientific Data viser at skolekjøring ikke bare øker utslippene fra bilene som kjører elevene. Det påvirker også utslipp fra øvrig trafikk.

  • Robin Milner (teknisk leder) og Richard Kay (klatreleder og andrelege) tar en prøve på det eneste egnede stedet på Glacier de Pièce i Sveits. Zoe Salt (ekspedisjonsfotograf)

    Nanoplast funnet i isbreer

    Se for deg en isbre. Tenker du "glitrende snø" eller "plastforurensning"? I en ny studie har forskere har samarbeidet med fjellklatrere for å få tatt snøprøver fra avsidesliggende og tilsynelatende uberørte isbreer. Analyser påviste nanoplast i 5 av 14 prøver, og de vanligste typene nanoplast var partikler fra bildekkslitasje, polystyren og polyetylen.

  • Aerosoler, det vil si små partikler i lufta, er svært viktige for å blant annet danne skyer. Skyene er igjen med på å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Foto: Christine F. Solbakken, NILU

    Renere luft betyr varmere klima

    Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.

  • 7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Dessverre er luftforurensning fortsatt en av de største miljømessige helserisikoene vi har i verden i dag.  Foto: Christine F. Solbakken, NILU

    Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

    7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

  • Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Snø og is holder det nede, men når veiene blir bare frigjøres det grove svevestøvet og kan virvles opp fra veibanen. Foto: NILU

    Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

    Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.

  • Opphavet til vinterferieuken var å spare energi ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen?

    Hjelp, vi skal på vinterferie!

    Opphavet til vinterferieuken var å spare energi (og penger) ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen? NILU-forskerne Henrik, Susana og Miha har brukt telekomdata til å finne svaret.

  • Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste fyrer mange i ovnen. Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM2,5. Foto: NILU

    Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

    De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.

  • Luftforurensning fra transport har generelt gått ned de siste tiårene på grunn av forbedrede drivstoff- og kjøretøyutslippsstandarder. Likevel er transport fortsatt en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i byer. Ill.foto: NILU

    Net4Cities: Et nettverk for sunnere byer

    Sperrefrist: Torsdag 7. desember kl. 09.00 Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere de relaterte helseeffektene.

Vis mer