Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

  • “Ekstremturister” blir folkeforskere for å sette fart på kartleggingen av mikroplastforurensning over hele verden

    Global Atmospheric Plastics Survey (GAPS) har inngått et samarbeid med det norske polareventyr-selskapet Ousland Explorers. Ouslands kunder kan nå bidra med å samle inn mikro- og nanoplastprøver av uberørt snø fra avsidesliggende isbreer i løpet av ekspedisjonene sine. På den vitenskapelige siden har de med seg forskere fra norske NILU, tyske UFZ og University of Canterbury, NZ.

  • Kompakt vs. spredt – hvordan kan byutvikling skape sunnere omgivelser?

    To tiår med vekst har gjort at den polske hovedstaden Warszawa har breiet seg utover. En trend med vidt utbredte forsteder uten viktige fasiliteter og tilgang til offentlig transport, har gjort byen til et interessant modelleksempel for forskere som jobber med bymiljø. Hvordan designer du best et sunnere sted å bo?

  • Hvordan påvirkes utslipp fra tropiske skogbranner av hva det er som brenner?

    Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen, men også karbonkretsløpet og luftkvaliteten. En ny studie avslører at nøyaktig hva som brenner – og temperaturen – har mye å si for utslippene fra disse brannene. Forskere bruker satellitter for å overvåke vegetasjonsbranner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner, eller de brente områdene i etterkant.

  • Vinterferie kan bety bedre luftkvalitet nær skolen

    Når mange barn kjøres til skolen, øker luftforurensningen i skolens nærområde betydelig. Forskning publisert i Nature Scientific Data viser at skolekjøring ikke bare øker utslippene fra bilene som kjører elevene. Det påvirker også utslipp fra øvrig trafikk.

  • Nanoplast funnet i isbreer

    Se for deg en isbre. Tenker du "glitrende snø" eller "plastforurensning"? I en ny studie har forskere har samarbeidet med fjellklatrere for å få tatt snøprøver fra avsidesliggende og tilsynelatende uberørte isbreer. Analyser påviste nanoplast i 5 av 14 prøver, og de vanligste typene nanoplast var partikler fra bildekkslitasje, polystyren og polyetylen.

  • Renere luft betyr varmere klima

    Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.

  • Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

    7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

  • Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

    Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.

  • Hjelp, vi skal på vinterferie!

    Opphavet til vinterferieuken var å spare energi (og penger) ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen? NILU-forskerne Henrik, Susana og Miha har brukt telekomdata til å finne svaret.

  • Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

    De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.

Vis mer