Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.
CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.
I en ny studie fra NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU kom forskerne frem til metoder som lot dem bestemme mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret. Samtidig understreker de at studien er for liten til å konkludere om gjennomsnittlig innhold av mikroplast i fisk generelt.
Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2, og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert. Samtidig vil vi aldri kunne «gjenskape» atmosfæren slik den var på 80-tallet, sier seniorforsker Georg H. Hansen fra NILU - Norsk institutt for luftforskning.
I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.
En ny vitenskapelig artikkel publisert i Nature Communications beskriver hvordan mikroplast fra veitrafikk kan fly til havs - og til fjerne regioner som Arktis. Det er kjent at elver fører mye mikroplast til havs. I denne nye studien viser forskere fra NILU, IIASA og Universitetet i Wien at en tilsvarende mengde mikroplastpartikler havner i havet som et resultat av atmosfærisk transport.
Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.
Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. Har du lurt på hva som skjedde med luftkvaliteten da hjemmekontor ble regelen? På CIENS frokostwebinar 27. mai bød forskere fra NILU på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.
Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av. Presis overvåkning er en nøkkelfaktor for å finne ut om regelverket fungerer, og forskere fra NILU og Stockholms Universitet har nå funnet en måte å forbedre siloksanmålingene.
Det arktiske ozonhullet ligger nå over Skandinavia, og fra søndag 5. april vil vi trolig ha nokså lave ozonverdier over store deler av Norge. Hvis du er et sted med både fint vær og snø er det viktig å smøre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent. Slik varselet fra NASA/GSFC ser ut nå vil ozonverdiene være ned mot 230 Dobson-enheter, mot normalt ca 400 for denne tiden av året.
