Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

  • DIGG-MIN-SKOLE tar bruk ny teknologi for å sikre elever og ansatte i norske skoler et inneklima som fremmer helse, trivsel, læringsevne og produktivitet, og samtidig bidra til en kostnadseffektiv forvaltning av skolebygg. Foto: Oslo kommune

    Forskningsprosjektet DIGG-MIN-SKOLE – digg mitt inneklima

    Oslobygg KF og NILU – Norsk institutt for luftforskning har gått sammen med en rekke andre partnere i prosjektet DIGG-MIN-SKOLE. Der skal forskere og ingeniører jobbe sammen med elever, lærere, vaktmestere og andre skoleansatte for å få til et bedre inneklima, med utgangspunkt i de verktøyene som allerede finnes på skolen.

  • Målestasjonen Karpdalen i Jarfjord, omlag 30 km nord for Nikel, er en av måletasjonene for luftkvalitet som nå er lagt ned. Foto: Benjamin Flatlandsmo Berglen

    Målestasjonene i Karpdalen og Karpbukt legges ned

    Siden 1974 har NILU målt svoveldioksid i grenseområdet mot Russland, men nå er det slutt. Etter at smelteverket i Nikel ble lagt ned 23. desember 2020 gikk SO2-utslippene og forurensningen i grenseområdet Norge-Russland kraftig ned. Dermed er det ikke lenger behov for omfattende luftkvalitetsmålinger i Karpdalen og Karpbukt i Finnmark.

  • Da strømprisene steg og kulda kom krypende i slutten av november valgte mange å fyre med ved. Hva betyr det for luftkvaliteten? Illustrasjonsfoto: Stein Manø/NILU

    Hva betyr dyr strøm og mer vedfyring for luftkvaliteten?

    Når strømmen er dyr og temperaturen lav fyrer flere mer med ved. Men hvordan henger dette egentlig sammen med luftkvaliteten? Meteorologien avgjør, forklarer NILU-forskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe.

  • Forskningsrådsmillioner til ACTRIS-datasenter, EBAS – og Troll

    Forskningsrådsmillioner til ACTRIS-datasenter, EBAS – og Troll

    Prosjektet ACTRIS-Norway, som skal videreutvikle ACTRIS’ datasenter og NILUs database EBAS, skal til kontraktsforhandlinger hos Norges forskningsråd. NILU og partnerne CICERO og Meteorologisk institutt har søkt om 52,7 millioner. Målet med ACTRIS-Norway er bl.a. å gjøre deling av klima- og luftforurensningsdata enklere og mer brukervennlig.

  • Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

    Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

    Det store flertallet av europeere som bor i byer blir utsatt for luftforurensningsnivåer som overskrider de nye retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele 97% av bybefolkningen I de 27 EU-medlemslandene blir utsatt for fint svevestøv-nivåer som er over retningslinjene til WHO. Det skriver Det europeiske miljøbyrået i sin nyeste rapport "Air Quality in Europe 2021".

  • For 20. året på rad setter klimagassnivåene i nord nye rekorder. Bildet viser Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Foto: Ove Hermansen, NILU

    Klimagassnivåene i nord høyere enn det globale gjennomsnittet

    Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020. Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover. Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, forteller seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.

  • Når Norge melder inn sitt klimaregnskap til FNs klimakonvensjon er CO2-utslipp fra flyreiser til utlandet ikke regnet inn. Foto: NILU

    NILU-forskere har funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi drar på ferie

    Nordmenn liker å ta ferien i Spania og Thailand, men flyturene våre dit dukker ikke opp i det norske CO2-regnskapet. Nå har forskere fra NILU funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi tar fri og reiser hjemmefra.

    Fredag 1. oktober kunne Avinor fortelle at det var omtrent like mange som reiste til utlandet fra Oslo lufthavn, som de som skulle reise innenlands. Det var første

  • Luftkvaliteten i Europa var bedre i 2019 enn i 2018. Det førte også til færre negative helseeffekter. Illustrasjonsbilde: Colourbox

    Bedre luftkvalitet kunne spart minst 216 000 europeiske liv i 2019

    373 000 for tidlige dødsfall i Europa i 2019 skyldtes kronisk eksponering for fint svevestøv alene, 1200 av disse i Norge. Minst 58% eller 216 000 av disse dødsfallene kunne vært unngått om alle de 41 landene hadde oppfylt WHOs nye retningslinjer for fint svevestøv, maks 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3) for PM2,5.

  • Når du har lastet ned den nye varslingsappen «VarselLuftNå» får du beskjed på mobilen når luftkvaliteten er dårlig – helt gratis! Foto: NILU

    Få gratis luftkvalitetsvarsel rett på mobilen!

    Nå går vi mot vinter og dessverre også mer luftforurensning i byene våre. Vil du ha varsel om når luftkvaliteten i nærområdet ditt er dårlig? Last ned NILUs nye varslingsapp «VarselLuftNå», og få beskjed rett på mobilen – helt gratis!

  • De ca 2400 innbyggerne i Longyearbyen slipper hvert år ut like mange mikrofibre i havet som de 1,3 millionene som bor i storbyen Vancouver, Canada. Illustrasjonsbilde: Colourbox

    Millioner av mikrofibre strømmer fra Longyearbyen og ut i havet

    Hvert år sender hver av de ca 2400 innbyggerne i Longyearbyen omtrent 7,5 millioner små mikrofibre ut i Adventfjorden. Det er like mye som de 1,3 millionene som bor i storbyen Vancouver i Canada. De små samfunnene i Arktis er en stor kilde til denne typen fremmede partikler i det sårbare miljøet.

  • I enkelte byer var luftkvaliteten dårlig i morgentimene i dag. Det skyldes i stor grad veistøv som virvles opp av forbipasserende kjøretøy. Foto: NILU

    Både elbiler og «fossilbiler» fører til svevestøvforurensning

    Målestasjoner mange steder i landet viste gult, rødt og opp i lilla luftkvalitetsnivå i dag morges. Det skyldtes i stor grad svevestøvforurensning, og det spiller ingen rolle om det er en elbil eller en dieselbil som suser forbi. Alle typer kjøretøy virvler opp veistøv, og bidrar til å danne nytt.

Vis mer