Hva betyr dyr strøm og mer vedfyring for luftkvaliteten?

I slutten av november ble det uvanlig kaldt over store deler av landet. Samtidig var strømprisene på det høyeste de har vært på flere år. Mange valgte derfor å fyre mer med ved – men hva betyr det for luftkvaliteten?

– At folk fyrer mer betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, forklarer seniorforsker Susana Lopez-Aparicio på NILU. – Men, det betyr at det slippes ut mer av det fine svevestøvet som kalles PM_2,5.

Forskjell på utslipp og forurensningsnivå

Grunnen til at utslipp ikke er direkte likt luftforurensningsnivå handler om meteorologi. Hvis det fyres opp i alle de 131 000 ildstedene i Oslo samtidig som det blåser kraftig blir partiklene som kommer ut av pipa spredt for alle vinder lenge før de når bakkenivå. Da er sjansen for at vi puster dem inn mindre, og de blir heller ikke fanget opp av luftmålestasjonene.

Det samme skjer dersom det regner eller snør. Da blir luftforurensningen «vasket ut» av lufta, og havner på bakken i stedet for i lungene våre.

Rekordsalg av ved og vedovner

Denne høsten har avisene skrevet om rekordsalg av både vedovner og ved. For når strømmen er dyr og kulda biter er nettopp vedfyring det rimeligste oppvarmingsalternativet for mange.

– Vi kan ikke si sikkert at økt salg av ved og vedovner betyr at flere fyrer med ved. Men vi vet at det er en sammenheng mellom utetemperatur og vedforbruk, sier forsker Henrik Grythe.

Det luftforskerne kan knytte direkte til vedfyring er konsentrasjonen av fint svevestøv i lufta. Vedfyring er lokal hovedkilde til denne typen luftforurensning. For å beregne utslipp fra vedfyring i Norge har NILU utviklet den nasjonale utslippsmodellen MetVed.

Gikk fra trafikk til vedovn

29. november snødde det på Østlandet. Så ble det stabilt og kaldt vær de neste ukene. På målinger kunne forskerne se en tydelig dreining fra trafikk som hovedkilde til luftforurensningen, til vedfyring.

Kort sagt: Vi gikk fra å ha mest grovt svevestøv fra veislitasje i lufta, over til å ha mest fint svevestøv.

Oppdatert forskning på hvordan luftforurensning påvirker helsen vår viser at særlig fint svevestøv skader helsen vår ved enda lavere konsentrasjoner enn vi tidligere har visst.

Derfor skjerper Regjeringen grenseverdiene for både fint og grovt svevestøv fra 2022.

Ikke frys, men fyr fornuftig

Vanligvis er elektrisk oppvarming med strøm fra norske vannkraftverk en god og utslippsfri løsning luftforskerne gjerne anbefaler. I dagens situasjon forstår de likevel at folk velger andre oppvarmingsmetoder for å holde varmen.

– Samtidig vet vi jo at høye utslipp av fint svevestøv kan føre til dårligere luftkvalitet og dermed dårligere helse, sier Grythe. – Foreløpig har vi vært heldige med at det har blåst en del, slik at vi har unngått langvarig inversjon. Skulle det oppstå kan vi raskt oppleve at luftforurensningsnivåene langs bakken stiger til helseskadelige nivåer.

For å holde utslippene av fint svevestøv så lave som mulig anbefaler han dermed å bare fyre med (tørr) ved, og oppdatere seg på peisprodusentenes og Brannvesenets gode råd om riktig fyring.

Faktaboks: Et historisk tilbakeblikk

Under forrige økonomiske resesjon i 2008-2009 økte prisen på fyringsolje dramatisk.

Det førte til at innbyggerne i flere europeiske land gikk fra å fyre med olje og over til å fyre med ved og biomasse for å varme opp boligene sine.

Denne overgangen førte til alvorlige luftforurensningsepisoder i flere europeiske byer.

Dersom strømprisene holder seg like høye, kan en tilsvarende eller enda mer alvorlig situasjon oppstå i løpet av vinteren.

Kilde: NILU, estimert med MedVed-modellen (Grythe et al., 2019)

Faktaboks: Inversjon

Inversjon er et værfenomen der temperaturen stiger jo høyere du kommer i atmosfæren. Vanligvis er det motsatt, at det blir kjøligere høyere opp. Da legger den kalde lufta seg nærmest bakken.

Kald luft er tyngre enn varm luft. Så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.