Foreslår dataøkosystem: Vil gjøre norske miljødata mer tilgjengelige

Sammen med tre andre miljøinstitutt foreslår NILU opprettelse av et nasjonalt dataøkosystem som kan gi samlet tilgang til norske miljø- og havdata.

Målet med forslaget er å gjøre verdifulle norske miljø- og havdata mer tilgjengelige for forskning, forvaltning og kunstig intelligens. Enorme mengder data om havet, klimaet og miljøet vårt er i dag spredt rundt hos ulike institutt, og i vanskelig tilgjengelig format og former. Selv om dataene er ment å være åpent tilgjengelige, kan de være vanskelige å finne og enda vanskeligere å forstå, sammenstille og gjenbruke på tvers av sektorer og fagområder.

Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ser viktigheten av bedre utnyttelse av data, og har bestilt en utredning av mulighet for et felles økosystem for deling av miljø- og havdata. På oppdrag fra KLD og NFD har Meteorologisk institutt, Stiftelsen NILU, Havforskningsinstituttet, og NORCE jobbet med dette siden juni. Prosjektskissen er nå overlevert.

– Et felles dataområde er viktig fordi det gjør miljø- og havdata mulig å finne, kombinere og bruke på tvers av institusjoner. På denne måten kan man forstå nye sammenhenger og få ny viktig innsikt. Dette gir bedre beslutninger og mer samfunnsnytte, sier Cathrine Lund Myhre. Hun er seniorforsker og seksjonsleder for NILUs Senter for atmosfæredata.

– Målet er også å gjøre data dataene klare for KI bruk. Dette åpner nye viktige anvendelser.

Fortsatt kontroll over egne data

Å samle alle norske miljødata i én stor, sentral database ville innebære høy risiko og store utgifter. Forslaget fra instituttene er derfor å etablere et sammenkoblet «dataområde».

Det betyr at data fremdeles lagres hos de opprinnelige eierne, men at de blir bundet sammen gjennom felles regelverk, åpne internasjonale standarder, åpne API og en felles metadatakatalog.

Slik sikrer konseptet at eierne beholder kontroll over egne data, samtidig som brukerne enkelt kan søke på og koble sammen informasjon maskinelt.

– Dataene blir værende hos eierne, men får langt større verdi når de er koblet sammen enn når de ligger i siloer, sier Lund Myhre.

Fordeler både for forskningen, forvaltningen og næringslivet

Et slikt dataøkosystem som er foreslått vil gi en rekke fordeler både for forskere, staten, kommuner og privat næringsliv.

– Konkret gir økosystemet raskere respons og mer innsikt ved flom, skogbrann og akutt forurensning, og enklere rapportering til internasjonale avtaler og EU, sier seniorforsker ved NILU, Stefan Jetschny.

Han fremhever også at økosystemet vil bygge påata med kjent kvalitet, opprinnelse og lisens gir et trygt grunnlag for næringsliv som vil bygge tjenester, og for KI-agenter som henter data via maskinlesbare grensesnitt.

– Offentlig finansierte data utnyttes bedre, dobbeltarbeid reduseres, og Norge får en tryggere kobling til europeiske initiativer som Green Deal Data Space, samtidig som dataeierne beholder kontrollen over lisens og tilgang, sier han.

Krever enighet

Å etablere et felles dataøkosystem tar tid og innsats, og det koster både å bygge opp og å drive over tid.

Datatilbyderne må bruke ressurser på å beskrive og tilrettelegge dataene etter felles minstekrav, og økt etterspørsel kan gi mer arbeid lokalt. Felles styring krever enighet mellom mange aktører og kan gjøre beslutninger tregere.

– Ulempene er reelle, men de er i hovedsak engangskostnader og praktiske hensyn som kan håndteres. Fordelene er varige og vokser jo flere som deltar, så fordeler og muligheter overstiger klart ulempene, understreker Jetschny.

I første omgang foreslår forskingsmiljøene at et etableringsprosjekt skal vare i fire år. Det første året vil være en pilotfase for å teste ut løsningen i praksis. Dette er beregnet å koste 18,5 millioner kroner. For at prosjektet skal fungere på lang sikt, er det avgjørende med en langsiktig nasjonal grunnfinansiering som gir forutsigbarhet.

Les hele prosjektskissen her