Gå videre til innhold

Emner: Miljø, energi

  • Røyk fra skogbranner i Canada synlig i europeiske byer

    Røyk fra de gigantiske skogbrannene i Canada bidrar nå til dårlig luftkvalitet i flere europeiske byer. Samtidig beveger støv fra Sahara seg inn over Europa.
    I 2023 raste skogbrannene i Canada i flere måneder. Røyken var så intens at byer i både Canada og USA rapporterte om dårlig sikt og skadelig luftkvalitet. Noe av røyken fra disse brannene beveget seg også gjennom atmosfæren til Europa, hvo

  • “Ekstremturister” blir folkeforskere for å sette fart på kartleggingen av mikroplastforurensning over hele verden

    Global Atmospheric Plastics Survey (GAPS) har inngått et samarbeid med det norske polareventyr-selskapet Ousland Explorers. Ouslands kunder kan nå bidra med å samle inn mikro- og nanoplastprøver av uberørt snø fra avsidesliggende isbreer i løpet av ekspedisjonene sine. På den vitenskapelige siden har de med seg forskere fra norske NILU, tyske UFZ og University of Canterbury, NZ.

  • Påsken er sen, så husk solkrem!

    I år er påska sen. Det betyr at sola står høyere på himmelen, og solstrålene er sterkere. Dermed er det ekstra viktig å huske solkrem! – Ozonlaget var veldig tynt i mars, og noen dager var UV-strålingen 40-50% høyere enn vanlig for måneden. Nå har imidlertid ozonlaget over Norge tatt seg opp, og det ser ut til å bli normale ozon- og UV-verdier i april, sier seniorforsker Tove Svendby ved NILU.

  • Kompakt vs. spredt – hvordan kan byutvikling skape sunnere omgivelser?

    To tiår med vekst har gjort at den polske hovedstaden Warszawa har breiet seg utover. En trend med vidt utbredte forsteder uten viktige fasiliteter og tilgang til offentlig transport, har gjort byen til et interessant modelleksempel for forskere som jobber med bymiljø. Hvordan designer du best et sunnere sted å bo?

  • Hvordan påvirkes utslipp fra tropiske skogbranner av hva det er som brenner?

    Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen, men også karbonkretsløpet og luftkvaliteten. En ny studie avslører at nøyaktig hva som brenner – og temperaturen – har mye å si for utslippene fra disse brannene. Forskere bruker satellitter for å overvåke vegetasjonsbranner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner, eller de brente områdene i etterkant.

  • Vinterferie kan bety bedre luftkvalitet nær skolen

    Når mange barn kjøres til skolen, øker luftforurensningen i skolens nærområde betydelig. Forskning publisert i Nature Scientific Data viser at skolekjøring ikke bare øker utslippene fra bilene som kjører elevene. Det påvirker også utslipp fra øvrig trafikk.

  • Hvordan kan Norge best omstille seg til en sirkulær økonomi?

    Ifølge NILUs rapport vil en nasjonal overgang til en sirkulær økonomi kreve samfunnsendringer på alle nivåer, for å oppnå en mer effektiv bruk av felles ressurser: fra enkeltindividers adferd og en mer effektiv bruk av samfunnets felles ressurser, hele veien til nye samhandlingsmodeller mellom både offentlige og private aktører.

  • Nanoplast funnet i isbreer

    Se for deg en isbre. Tenker du "glitrende snø" eller "plastforurensning"? I en ny studie har forskere har samarbeidet med fjellklatrere for å få tatt snøprøver fra avsidesliggende og tilsynelatende uberørte isbreer. Analyser påviste nanoplast i 5 av 14 prøver, og de vanligste typene nanoplast var partikler fra bildekkslitasje, polystyren og polyetylen.

  • Nye estimater av metanutslippene fra Nord Stream: En historisk viktig begivenhet

    I en ny studie publisert i Nature 15. januar 2025 har forskere samarbeidet for å finne ut nøyaktig hvor mye metan fra Nord Stream som havnet i atmosfæren. Ifølge estimatene deres var det rundt 500 kt metan i Nord Stream-rørledningene idet de brast. Det nye anslaget er at mellom 445 og 485 kt metan nådde atmosfæren, noe som er betydelig mer enn de 75-230 kt som ble estimert i en rapport fra 2023.

  • Renere luft betyr varmere klima

    Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.

  • Nye metoder gir svar om brøytesnø til havs

    Vinteren er her, og den siste uken har snøen lavet ned over Tromsø. Du har sikkert sett lastebiler dumpe lassevis av snø i havet gjennom Tromsø-vintrene. Men hva inneholder egentlig denne snøen? Og bør den havne i havet? Det skal forskerne nå finne ut av.

  • Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

    7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

  • Store deler av Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer

    Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.

  • Lystgassutslippene økte med 40 prosent fra 1980 til 2020

    Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980-2020. Landbruket sto for 74% av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunst- og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge «the Global Nitrous Oxide Budget 2024».

Vis mer