Gå videre til innhold

Kategorier: svevestøv

  • Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Snø og is holder det nede, men når veiene blir bare frigjøres det grove svevestøvet og kan virvles opp fra veibanen. Foto: NILU

    Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

    Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.

  • Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste fyrer mange i ovnen. Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM2,5. Foto: NILU

    Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

    De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.

  • I Norge anslår Det europeiske miljøbyrået at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2. Kortvarig eksponering for bakkenært ozon sto for 79 dødsfall. Ill.foto: Colourbox

    Luftforurensningsnivåene er fortsatt for høye i Europa

    Det europeiske miljøbyrået (EEA) fastslår i ny rapport at 253 000 europeiske dødsfall kunne vært unngått hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge anslår de at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2.

  • Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

    Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.

  • Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Foto: NILU

    Bare veier og fint vær gir mye svevestøv på Østlandet

    Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Flere byer og tettsteder ligger allerede an til å bryte med lovverket.

  • 96% av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

    96% av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

    Hele 96 prosent av byboerne i Europa ble utsatt for høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Det slår Det europeiske miljøbyrået (EEA) fast i en luftkvalitetsvurdering publisert i dag. Vurderingen er utarbeidet som et samarbeid mellom EEA og Det europeiske temasenteret for human helse og miljø (ETC/HE), som ledes av NILU.

  • Da strømprisene steg og kulda kom krypende i slutten av november valgte mange å fyre med ved. Hva betyr det for luftkvaliteten? Illustrasjonsfoto: Stein Manø/NILU

    Hva betyr dyr strøm og mer vedfyring for luftkvaliteten?

    Når strømmen er dyr og temperaturen lav fyrer flere mer med ved. Men hvordan henger dette egentlig sammen med luftkvaliteten? Meteorologien avgjør, forklarer NILU-forskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe.

  • Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

    Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

    Det store flertallet av europeere som bor i byer blir utsatt for luftforurensningsnivåer som overskrider de nye retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele 97% av bybefolkningen I de 27 EU-medlemslandene blir utsatt for fint svevestøv-nivåer som er over retningslinjene til WHO. Det skriver Det europeiske miljøbyrået i sin nyeste rapport "Air Quality in Europe 2021".

  • Luftkvaliteten i Europa var bedre i 2019 enn i 2018. Det førte også til færre negative helseeffekter. Illustrasjonsbilde: Colourbox

    Bedre luftkvalitet kunne spart minst 216 000 europeiske liv i 2019

    373 000 for tidlige dødsfall i Europa i 2019 skyldtes kronisk eksponering for fint svevestøv alene, 1200 av disse i Norge. Minst 58% eller 216 000 av disse dødsfallene kunne vært unngått om alle de 41 landene hadde oppfylt WHOs nye retningslinjer for fint svevestøv, maks 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3) for PM2,5.

  • Når du har lastet ned den nye varslingsappen «VarselLuftNå» får du beskjed på mobilen når luftkvaliteten er dårlig – helt gratis! Foto: NILU

    Få gratis luftkvalitetsvarsel rett på mobilen!

    Nå går vi mot vinter og dessverre også mer luftforurensning i byene våre. Vil du ha varsel om når luftkvaliteten i nærområdet ditt er dårlig? Last ned NILUs nye varslingsapp «VarselLuftNå», og få beskjed rett på mobilen – helt gratis!

  • I enkelte byer var luftkvaliteten dårlig i morgentimene i dag. Det skyldes i stor grad veistøv som virvles opp av forbipasserende kjøretøy. Foto: NILU

    Både elbiler og «fossilbiler» fører til svevestøvforurensning

    Målestasjoner mange steder i landet viste gult, rødt og opp i lilla luftkvalitetsnivå i dag morges. Det skyldtes i stor grad svevestøvforurensning, og det spiller ingen rolle om det er en elbil eller en dieselbil som suser forbi. Alle typer kjøretøy virvler opp veistøv, og bidrar til å danne nytt.

  • 19. januar 2021 lanserer NILU – Norsk institutt for luftforskning portalen «Måledata for luftkvalitet». Foto: NILU

    Ny portal for luftkvalitetsmålinger i Norge

    19. januar 2021 ønsker NILU velkommen til den nye luftkvalitetsportalen «Måledata for luftkvalitet». Her får du oversikt over luftkvaliteten i Norge akkurat nå, basert på måledata fra målestasjonene i Norge. Innsamlede data viser om luftkvaliteten er god, moderat, dårlig eller svært dårlig. «Måledata for luftkvalitet» gir oversikt over luftkvaliteten time for time, 365 dager i året.

  • Moderne ovner forurenser mindre enn gamle vedovner. Men hvis de som sitter på hjemmekontor fyrer mer enn de pleier risikerer vi likevel å få dager med høye nivåer av fint svevestøv i vinter. Foto: Colourbox

    Moderne vedovner forurenser mindre – men om mange fyrer på en gang kan det fortsatt være skadelig for luftkvaliteten

    Er koronaen bra for luftkvaliteten? Mange av oss sitter nå på hjemmekontor, i stedet for å kjøre til og fra jobb hver dag. Det har en positiv innvirkning på utslippene fra trafikken. Men dersom det at vi er mer hjemme fører til mer vedfyring i de kommende vintermånedene, kan den positive effekten av lavere trafikkutslipp oppheves av økte svevestøvutslipp fra vedfyring.

  • Eksponering for fint svevestøv (PM2,5) sto for om lag 417 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2018, ifølge EEAs siste luftkvalitetsrapport.

    ​Bedre luftkvalitet i Europa har ført til færre dødsfall det siste tiåret

    Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at luftforurensning fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet. I Norge forårsaket PM2,5-forurensning 1400 for tidlige dødsfall i 2018.

  • Miljøfartsgrensen gjelder for tiden i Oslo, her vist ved trafikkskilt langs E6 ved Manglerud.

    Miljøfartsgrensen – sunn og samfunnsnyttig

    Forskere ved NILU og TØI har på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført en studie der de vurderer effekten av miljøfartsgrensen i Oslo. Studien viser at miljøfartsgrense fører til mer reisetid, men også til mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker. Alt i alt viser studien at den forventede nytten kan utgjøre så mye som ni millioner kroner mer enn ulempene.