Gå videre til innhold
Skogbranner i Amazonas-regnskogen: Bildet er tatt fra den internasjonale romstasjonen i bane over grensen mellom Bolivia og Brasil i august 2020. Foto: Chris Cassidy / NASA
Skogbranner i Amazonas-regnskogen: Bildet er tatt fra den internasjonale romstasjonen i bane over grensen mellom Bolivia og Brasil i august 2020. Foto: Chris Cassidy / NASA

Pressemelding -

Hvordan påvirkes utslipp fra tropiske skogbranner av hva det er som brenner?

Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen, men også karbonkretsløpet og luftkvaliteten. En ny studie avslører at nøyaktig hva som brenner - og temperaturen - har mye å si for utslippene fra disse brannene.

I 2020 registrerte forskerne det største omfanget av brannherjede områder i Amazonas- og Cerrado-regionene i Sør-Amerika siden 2010. De årlige karbonutslippene var også langt høyere enn i tiåret før.

I løpet av den intense skogbrannsesongen i 2020 gikk biomasse – organisk materiale – med en tilsvarende tørket vekt på rundt 372 millioner tonn opp i røyk. Det førte til utslipp av rundt 40 millioner tonn karbonmonoksid (CO).

Satellittobservasjoner og modellering av brannene

– Det er vanlig å bruke satellitter for å overvåke vegetasjonsbranner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner, eller de brente områdene i etterkant. Basert på enten varmestrålingen, eller på størrelsen av det brente området og en tilleggsvurdering av mengde tilgjengelig brensel, vet vi hvor mye biomasse som har brent opp. Da kan vi også finne ut hvor mye CO, CO2og andre kjemiske stoffer brannene har sluppet ut, forklarer seniorforsker Johannes Kaiser ved NILU.

Han er en av forfatterne bak en studie nylig publisert i Nature geosciences. Der har et team av forskere slått sammen ulike satellittobservasjoner og brannmodeller. Hensikten var å beskrive det tilgjengelige brenselet og forbrenningsforholdene på en mer nøyaktig måte. Ved å gjøre dette har de redusert usikkerhetene i brannutslippsestimatene.

Satellittbildet fra august 2020 viser røyk fra noen av avskogingsbrannene langs hovedveiene i Amazonas, Mato Grosso og Pará i Brasil. Foto: Visible Earth / NASA

Vegetasjonsbranner oppfører seg som bål

I analysen av brannene i 2020 tok forskerne med informasjon om forskjellige typer drivstoff, dvs. hva slags biomasse som kunne brenne. De undersøkte også fuktighetsforholdene og hvordan brannene oppførte seg.

En vanlig type drivstoff er dødt tremateriale, altså trestammer og greiner. Det, og annet brennbart biologisk materiale på skogbunnen, står for rundt 75 % av den totale biomassen som brant opp i disse områdene.

– Vegetasjonsbranner oppfører seg på mange måter som bål. Smått og tørt brensel som døde kvister og små greiner brenner med flammer. De kan igjen antenne grovere brensel, som trestammer. Det grove brenselet vil ulmebrenne videre, med mindre det stables sammen. Da kan det flamme opp, sier Kaiser.

Han forklarer at på samme måte har savannebranner oftest flammende fronter med relativt lite ulming etterpå.

Branner i Amazonas slipper ut mer CO enn branner i Cerrado

Forskerne sammenlignet brannutslipps- og atmosfæriske modeller med satellittobservasjoner av CO i atmosfæren. Det viste at forbrenning av dødt tremateriale i den tropiske Amazonasskogen ofte resulterte i ulmebranner. Disse brannene slipper ut betydelig mer karbonmonoksid enn de mer forbrenningseffektive flammende brannene som vanligvis forekommer i savanneområdet Cerrado. Studien viser dermed at hoveddelen av CO-utslippene fra branner i hele regionen kommer fra ulmebranner i Amazonas.

– Resultatene våre fremhever ikke bare hvordan dødt tremateriale påvirker utslipp fra branner. De viser også hvor viktig det er å slå sammen satellittobservasjoner av både vegetasjonstilstanden og brannene i utslippsmodeller. Først da kan vi forstå rollen branner spiller i jordsystemet, og redusere effekten av dem i disse sårbare områdene, avslutter Kaiser.

Om studien:

Forkel, M., Wessollek, C., Huijnen, V. et al. Burning of woody debris dominates fire emissions in the Amazon and Cerrado. Nat. Geosci. (2025). https://doi.org/10.1038/s41561-024-01637-5

Related links

Emner

Kategorier


NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

Kontakter

  • NASAimages_wildfire_brazil_ChrisCassidy_large.jpg
    NASAimages_wildfire_brazil_ChrisCassidy_large.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    Chris Cassidy / NASA
    Størrelse:
    1134 x 756, 473 KB
    Last ned
  • amazonfires_august2020_VisibleEarth_NASA.jpg
    amazonfires_august2020_VisibleEarth_NASA.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    Visible Earth / NASA
    Størrelse:
    800 x 533, 400 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • Robin Milner (teknisk leder) og Richard Kay (klatreleder og andrelege) tar en prøve på det eneste egnede stedet på Glacier de Pièce i Sveits. Zoe Salt (ekspedisjonsfotograf)

    Nanoplast funnet i isbreer

    Se for deg en isbre. Tenker du "glitrende snø" eller "plastforurensning"? I en ny studie har forskere har samarbeidet med fjellklatrere for å få tatt snøprøver fra avsidesliggende og tilsynelatende uberørte isbreer. Analyser påviste nanoplast i 5 av 14 prøver, og de vanligste typene nanoplast var partikler fra bildekkslitasje, polystyren og polyetylen.

  • Klimaendringene fører til varmere temperaturer og tørrere forhold, og igjen til at skogbrannsesongen starter tidligere og slutter senere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Store deler av Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer

    Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.

  • Aerosoler, det vil si små partikler i lufta, er svært viktige for å blant annet danne skyer. Skyene er igjen med på å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Foto: Christine F. Solbakken, NILU

    Renere luft betyr varmere klima

    Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.

  • Skal du ut i sola i påsken? Husk solkrem! Illustrasjonsbilde: Anne Karine Halse, NILU

    Påsken er sen, så husk solkrem!

    I år er påska sen. Det betyr at sola står høyere på himmelen, og solstrålene er sterkere. Dermed er det ekstra viktig å huske solkrem! – Ozonlaget var veldig tynt i mars, og noen dager var UV-strålingen 40-50% høyere enn vanlig for måneden. Nå har imidlertid ozonlaget over Norge tatt seg opp, og det ser ut til å bli normale ozon- og UV-verdier i april, sier seniorforsker Tove Svendby ved NILU.