Kan vi unngå konflikt mellom jordbruk og biologisk mangfold?

Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.

Vår moderne livsstil fører til alvorlig slitasje på atmosfære og vannforsyning. Landbruk er en av de største årsakene til tap av det vi kaller biologisk mangfold, det vil si mangfoldet i alt liv som lever på jorda. Det er også grunnen til at både bønder, myndigheter og industri er opptatt av å få til et så bærekraftig landbruk som mulig. Til det trenger de tallfestet eller kvantitativ informasjon om hva slags effekt eller «fotavtrykk» ulike typer avlinger, landbruksområder og oppdrettspraksis har på det biologiske mangfoldet.

Vil sikre mangfold og matsikkerhet

Forskere i Norge, Nederland og Japan har samarbeidet om å skaffe denne manglende informasjonen. Som grunnlag har de brukt registreringer av globale forsyningskjeder, landbruksproduksjonsdata og nye økologiske modeller. Sistnevnte anslår bevaringsverdien av forskjellige områder.

Resultatene deres ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academies of Science tirsdag 30. mai.

Karbon-, land- og vannfotavtrykkene til landbruksindustrien er kjent fra før. Men fordi det har vært vanskelig å fastslå hvor mye skade landbruk gjør på det biologiske mangfoldet, har den faktoren ofte blitt utelatt når det totale biologiske mangfolds-fotavtrykket for en landbruksvare skal beregnes.

Den nye studien og resultatene fra den vil være til hjelp når myndigheter skal utforme retningslinjer som både beskytter biologisk mangfold og bevarer global matsikkerhet.

– Matproduksjon er fortsatt hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, forklarte en av forfatterne av studien, førsteamanuensis Dr. Keiichiro Kanemoto fra Research Institute for Humanity and Nature (RIHN) i Japan. – Det er imidlertid stor mangel på systematiske data om hvilke produkter og hvilke land som bidrar mest til dette tapet. Forskningen vår viser områdene der landbruksarealer og ulike arters habitater overlapper. Det kan vi bruke til å identifisere hvilke avlinger som forårsaker mest press.

Resultatene er åpent tilgjengelige på Google Earth Engine, en skybasert plattform som brukes til miljøanalyser.

Hvor maten dyrkes spiller stor rolle

I studien delte forskerne landbruksområdene inn i fire bevaringsprioriteter, fra lavest til høyest. Deretter så forskerne etter korrelasjonen, eller sammenhengen, mellom hver landbruksvare og produksjonen av dem i landområder med forskjellige prioritetsnivåer. De fant ut at omtrent en tredjedel av alt landbruk skjer i områder klassifisert som «høyest bevaringsprioritet».

Enkelte basisvarer, som storfekjøtt, ris og soyabønner, blir ofte produsert i områder med høy bevaringsprioritet. Samtidig blir andre viktige varer, som bygg og hvete, hovedsakelig dyrket i områder med lavere prioritet.

Studien viser også effektene av internasjonal handel. Kaffe og kakao dyrkes først og fremst i høyprioriterte områder i land langs ekvator, men blir i stor grad konsumert i rikere land som USA og EU-medlemsstater. På globalt nivå gjør Kinas høye etterspørsel etter mange ulike varer dem til den største påvirkningskraften innen matproduksjon i høyprioriterte verneområder.

– Jeg ble overrasket over hvor mye effekten av den samme avlingen kan variere basert på hvor den kommer fra, sier medforfatter og seniorforsker Daniel Moran fra klima- og miljøinstituttet NILU.

Som eksempel bruker han storfekjøtt og soyabønner. Det dyrkes i høyt bevaringsprioriterte områder i Brasil, men ikke i Nord-Amerika. Tilsvarende blir hvete dyrket i lavere bevaringsprioriterte områder i Øst-Europa enn i Vest-Europa.

Ulike land kan ha veldig forskjellige biologiske mangfolds-fotavtrykk for mat. USA, EU, Kina og Japan er alle svært avhengige av import for å dekke etterspørselen etter storfekjøtt og meieriprodukter. I Japan kommer mer enn en fjerdedel av storfekjøttet og meieriproduktene fra områder med høy bevaringsprioritet. For de andre regionene er det tilsvarende tallet bare rundt ti prosent.

– Det tyder på at det er mulig å endre det biologiske mangfolds-fotavtrykket for matforbruk ved å endre hvor man kjøper maten fra, sier Kanemoto.

Kan klimaendringer føre til fremtidige konflikter?

Med klimaendringene følger endringer i vekstsesonger, men også endringer i hvilke arter som kan holde til i ulike områder.

Forskerne satte opp og evaluerte flere scenarier for å se om kampen om plass mellom det ville biologiske mangfoldet og landbruket sannsynligvis vil øke eller avta med de anslåtte 2070-temperaturene. Som respons på klimaendringene vil flere arter sannsynligvis innta nye områder. Det kan resultere i fremvekst av nye høyprioriterte bevaringsområder, eller dempe konflikter i nåværende «bevarings-hotspots».

De understreker også at resultatene fra studien ikke estimerer faktisk konflikt mellom landbruk og biologisk mangfold. De viser bare den mulige konflikten som kan oppstå når landbruk og bevaringsprioritet foregår samtidig innenfor hver av de 60 kvadratkilometer store rutenettcellene de har brukt i studien.

– Vår romlige tilnærming er en verdifull komplementær metode til andre måter å evaluere påvirkningen landbruket har på det biologiske mangfoldet. Lærdommen fra studien vår kan være med på å bidra til å redusere følelsen av «byttehandel» mange nasjoner forbinder med jordbruksproduksjon og miljøvern, sier Kanemoto.

Resultatene kan sees i et interaktivt kart på https://agriculture.spatialfootprint.com/biodiversity, som vist på bildet under:

Studien Mapping potential conflicts between global agriculture and terrestrial conservationer fritt tilgjengelig fra Proceedings of the National Academies of Science (PNAS), https://doi.org/10.1073/pnas.2208376120