Luftforurensningsnivåene er fortsatt for høye i Europa

Luftforurensningen i Europa er fortsatt godt over nivåene Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, og utgjør en betydelig trussel mot helsen vår.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte sin siste luftkvalitets- og helserapport i forrige uke. I den fastslår de at 253 000 dødsfall kunne vært unngått i EU hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge nye estimater av helseeffekter forårsaker eller forverrer eksponering for luftforurensning sykdommer som lungekreft, hjertesykdom, astma og diabetes.

Ytterligere tiltak for å redusere luftforurensningen til WHOs retningslinjer vil forhindre de 253 000 relaterte dødsfallene. Det vil også redusere antallet mennesker som lever med sykdommer som påvirkes negativt av luftforurensning, så som diabetes og astma.

I EEA-rapporten «Harm to human health from air pollution in Europe: Burden of disease 2023» presenteres den siste informasjonen, basert på data fra 2021. Rapporten tar for seg skadelige effekter på menneskers helse forårsaket av tre sentrale luftforurensninger: fine svevestøvpartikler (PM_2,5), nitrogendioksid (NO₂) og ozon.

Antallet relaterte dødsfall er fortsatt for høyt

Mellom 2005 og 2021 sank antallet dødsfall i EU som kan tilskrives fine svevestøvpartikler (PM_2,5), en av de mest skadelige luftforurensningene, med 41 %. Likevel fortsetter luftforurensning å være den største miljømessige helserisikoen for europeere, tett fulgt av andre faktorer som eksponering for støy, kjemikalier og de økende helseeffektene av klimarelaterte hetebølger. Det er særlig i byer og urbane områder luftforurensning forårsaker kronisk sykdom og relaterte dødsfall.

De siste EEA-estimatene viser at minst 253 000 dødsfall i EU i 2021 skyldtes eksponering for fine svevestøvpartikler (PM_2,5) på et nivå over WHOs anbefalte konsentrasjon på 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m³). NO₂-forurensning over WHOs anbefalte konsentrasjon på 10 µg/m³førte til 52 000 dødsfall. Både PM_2,5- og NO₂-estimatene tar hensyn til langtidseksponering (årlig). Kortvarig eksponering for bakkenært ozon (daglig) førte til 22 000 dødsfall i EU.

WHOs anbefalte konsentrasjonsnivåer for de ulike stoffene er alle basert på nivåer av forurensning det er funnet sterke bevis for at fører til negative helseeffekter om de overskrides. Luftforurensning fører altså til dårlig helse og betydelige kostnader for helsevesenet.

I Norge ble det anslått at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis PM_2,5 og NO₂. Kortvarig eksponering for bakkenært ozon sto for 79 dødsfall.

Vurderingen gjøres for hvert enkelt forurensende stoff for å unngå større usikkerheter i estimeringene, spesielt dobbelttelling.

Luftforurensningens effekt på sykdom

Nytt i årets rapport er kvantifiseringen av helsebelastningen knyttet til spesifikke sykdommer som luftforurensning bidrar til. Den totale helsebelastningen knyttet til hver av disse sykdommene avhenger ikke bare av antallet dødsfall som kan tilskrives sykdommen. Den avhenger også av helsebyrden ved å leve med virkningene av sykdommen på daglig basis.

For noen sykdommer, som iskemisk hjertesykdom og kreft, er størstedelen av helsebelastningen knyttet til dødelighet. Samtidig er det også en betydelig helsebelastning forbundet med å leve med helseeffektene av sykdommer som diabetes og astma over mange år eller tiår. Når vi vurderer helseeffektene av luftforurensning er det derfor viktig å ikke bare fokusere på tilknyttede dødsfall. Vi må også vurdere de langsiktige virkningene disse sykdommene kan ha på den daglige livskvaliteten til menneskene som skal håndtere langtidsvirkningene av denne typen sykdommer.

Når det gjelder eksponering for PM_2,5 og luftforurensningsrelaterte sykdommer står iskemisk hjertesykdom for den største helsebelastningen med 87 893 tilknyttede dødsfall. Deretter følger etterfulgt av hjerneslag (64 171 dødsfall), diabetes mellitus (42 671 dødsfall), kronisk obstruktiv lungesykdom (19 233 tilknyttede dødsfall), lungekreft (18 334 tilknyttede dødsfall) og astma (< 10 tilknyttede dødsfall).

For nitrogendioksid har EEA vurdert tre sykdommer knyttet til denne typen luftforurensning. Den høyeste helsebelastningen tilskrives diabetes mellitus (18 227 tilknyttede dødsfall), etterfulgt av hjerneslag (17 937 dødsfall) og astma (788 dødsfall).

Funnene fra EEA-rapporten ble presentert på det fjerde Clean Air Forum 2023 i Rotterdam. Sammen med orienteringen publiserte EEA også faktaark per land, med detaljert sykdomsbyrde. Det foreligger også et faktaark for Norge.

Bakgrunnsinformasjon:

NILU og ETC HEs rolle i arbeidet med EEA-rapporten

EEA-rapporten er i stor grad støttet av arbeidet utført av ETC HE, som står for «European Topic Centre on Human Health and the Environment». ETC HE-arbeidet er publisert i en egen Eionet-rapport. Norske NILU, det tyske miljødirektoratet (Umweltbundesamt, UBA), det tsjekkiske hydrometeorologiske instituttet (CHMI) og EEA står bak denne viktige vurderingen av sykdomsbyrden ved luftforurensning.

NILU er ansvarlig for å samle inn dødelighetsestimatene for alle årsaker EEA har vurdert og oppsummere resultatene. UBA har estimert den årsaksspesifikke dødeligheten og morbiditeten for å estimere sykdomsbyrden forbundet med luftforurensning, og CHMI lager luftkvalitetskartene som brukes i estimeringene.