Gå videre til innhold

Emner: Klimaspørsmål

  • Både elbiler og «fossilbiler» fører til svevestøvforurensning

    Målestasjoner mange steder i landet viste gult, rødt og opp i lilla luftkvalitetsnivå i dag morges. Det skyldtes i stor grad svevestøvforurensning, og det spiller ingen rolle om det er en elbil eller en dieselbil som suser forbi. Alle typer kjøretøy virvler opp veistøv, og bidrar til å danne nytt.

  • CIENS frokostwebinar: Møbler, materialer og make-up - dette er inneklimaet ditt!

    Alt vi omgir oss med påvirker inneklimaet vårt; fra veggene i boligen vår til PC-en på hjemmekontoret og såpa vi vasker oss med. Hvordan jobber forskerne for å finne miljøgifter i norske hjem, og hva har de funnet ut så langt? Hva slags «grønne» retningslinjer og sertifiseringer finnes for byggebransjen, og hvilken effekt har de? Kan du selv gjøre noe for å forbedre innemiljøet ditt?

  • Godt nytt for påsketuren: NILU-forskerne varsler normal UV-stråling

    Det nærmer seg påske, og på grunn av koronarestriksjonene vil mange være mer sammen med familie og venner utendørs i år. Ozonlagsekspertene på NILU har tatt en titt på UV-varselet, og har bare godt å melde. I år ser det ut til å være liten UV-strålingsfare forbundet med turer til fjells, ut på fjorden - eller ut i hagen.

  • Ny portal for luftkvalitetsmålinger i Norge

    19. januar 2021 ønsker NILU velkommen til den nye luftkvalitetsportalen «Måledata for luftkvalitet». Her får du oversikt over luftkvaliteten i Norge akkurat nå, basert på måledata fra målestasjonene i Norge. Innsamlede data viser om luftkvaliteten er god, moderat, dårlig eller svært dårlig. «Måledata for luftkvalitet» gir oversikt over luftkvaliteten time for time, 365 dager i året.

  • ​Bedre luftkvalitet i Europa har ført til færre dødsfall det siste tiåret

    Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at luftforurensning fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet. I Norge forårsaket PM2,5-forurensning 1400 for tidlige dødsfall i 2018.

  • Koronatiltakene ga bedre luftkvalitet i Europa

    Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.

  • Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad

    CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.

  • Økende lystgassutslipp setter klimamålene i fare

    Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2, og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.

  • 75 meter høy mast gir nye målemuligheter på Birkenesobservatoriet

    ​I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.

  • Ozonlaget blir aldri det samme igjen

    16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert. Samtidig vil vi aldri kunne «gjenskape» atmosfæren slik den var på 80-tallet, sier seniorforsker Georg H. Hansen fra NILU - Norsk institutt for luftforskning.

  • Tørken i 2018 stanset det naturlige CO2-opptaket i Europa

    I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.

  • ​Mikroplast fra veitrafikk flyr med vinden

    En ny vitenskapelig artikkel publisert i Nature Communications beskriver hvordan mikroplast fra veitrafikk kan fly til havs - og til fjerne regioner som Arktis. Det er kjent at elver fører mye mikroplast til havs. I denne nye studien viser forskere fra NILU, IIASA og Universitetet i Wien at en tilsvarende mengde mikroplastpartikler havner i havet som et resultat av atmosfærisk transport.

  • ​Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: Mellom 4-7% lavere enn i et vanlig år

    Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.

  • Luftkvalitet i koronaens tid – fra gateplan til «outer space»

    Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. Har du lurt på hva som skjedde med luftkvaliteten da hjemmekontor ble regelen? På CIENS frokostwebinar 27. mai bød forskere fra NILU på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.

  • Ozonhullet har kommet til Norge

    Det arktiske ozonhullet ligger nå over Skandinavia, og fra søndag 5. april vil vi trolig ha nokså lave ozonverdier over store deler av Norge. Hvis du er et sted med både fint vær og snø er det viktig å smøre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent. Slik varselet fra NASA/GSFC ser ut nå vil ozonverdiene være ned mot 230 Dobson-enheter, mot normalt ca 400 for denne tiden av året.

  • Ozonhullet er på vei mot Norge

    For tiden er det et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, og nå beveger det seg mot Skandinavia. Atmosfæreforskerne på NILU antar ozonhullet kommer inn over Norge tirsdag 31. mars. Fram til 3. april vil hullet stort sett ligge over Nord-Skandinavia, men fom. 3. april kommer det innover Vestlandet og dekker det meste av landet. Det forventes å trekke seg tilbake nordover igjen fra 7. april.

Vis mer