Gå videre til innhold

Emner: Vitenskap, teknikk

  • Tørken i 2018 stanset det naturlige CO2-opptaket i Europa

    I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.

  • ​Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: Mellom 4-7% lavere enn i et vanlig år

    Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.

  • Luftkvalitet i koronaens tid – fra gateplan til «outer space»

    Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. Har du lurt på hva som skjedde med luftkvaliteten da hjemmekontor ble regelen? På CIENS frokostwebinar 27. mai bød forskere fra NILU på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.

  • Forbedrer vitenskapelig metode for å få til bedre regulering av miljøgifter fra sjampoen din

    Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av. Presis overvåkning er en nøkkelfaktor for å finne ut om regelverket fungerer, og forskere fra NILU og Stockholms Universitet har nå funnet en måte å forbedre siloksanmålingene.

  • Ozonhullet har kommet til Norge

    Det arktiske ozonhullet ligger nå over Skandinavia, og fra søndag 5. april vil vi trolig ha nokså lave ozonverdier over store deler av Norge. Hvis du er et sted med både fint vær og snø er det viktig å smøre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent. Slik varselet fra NASA/GSFC ser ut nå vil ozonverdiene være ned mot 230 Dobson-enheter, mot normalt ca 400 for denne tiden av året.

  • Ozonhullet er på vei mot Norge

    For tiden er det et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, og nå beveger det seg mot Skandinavia. Atmosfæreforskerne på NILU antar ozonhullet kommer inn over Norge tirsdag 31. mars. Fram til 3. april vil hullet stort sett ligge over Nord-Skandinavia, men fom. 3. april kommer det innover Vestlandet og dekker det meste av landet. Det forventes å trekke seg tilbake nordover igjen fra 7. april.

  • Mindre trafikk = mindre luftforurensning. Eller?

    Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det? Samtidig som koronatiltakene ble iverksatt ble det tørt og forholdvis fint vær på Østlandet. Det gir gode forhold for svevestøvforurensning, i form av det forskerne kaller PM10.

  • Overraskende stort ozonhull i nord

    Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter. Men når temperaturen stiger, en naturlig følge at vi stadig får mer sol her oppe i nord, vil ozonhullet lukkes ganske raskt. Inntil videre følger atmosfæreforskere over hele kloden med på satellittbildene fra NASA Ozone Watch.

  • Miljøfartsgrensen – sunn og samfunnsnyttig

    Forskere ved NILU og TØI har på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført en studie der de vurderer effekten av miljøfartsgrensen i Oslo. Studien viser at miljøfartsgrense fører til mer reisetid, men også til mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker. Alt i alt viser studien at den forventede nytten kan utgjøre så mye som ni millioner kroner mer enn ulempene.

  • Koronaeffekt på luftkvalitet og klima - oppdatert 31. mars

    Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med med opptil 40 prosent, ifølge beregninger gjort på NILU.

  • Oslos tilskuddsordning til vedovner vurderes avsluttet – brant vi opp gevinsten?

    Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.

  • Mildt og tørt januarvær fører til mye svevestøv langs veiene

    Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet. Støv som har samlet seg opp gjennom vinteren virvles nå opp av forbipasserende biler.

  • Smarttelefonene i roteskuffene våre er en gullgruve

    En smarttelefon kan inneholde over 40 ulike metaller. Noen av disse er såkalte sjeldne jordartsmetaller - helt avgjørende for det grønne skiftet. Ifølge forskerne på NILU utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve, og om vi på verdensbasis hadde vært like flinke til å resirkulere dem som nordmenn er til å pante flasker kunne vi spart oss for mye miljøbelastende gruvedrift.

  • Hvor mye forurenser en gjennomsnittlig turist i Norge?

    Bærekraftighet og omstilling til et grønnere samfunn er stadig viktigere for Norge som turistmål. Det er bakgrunnen for et nytt Innovasjon Norge-prosjekt, som forskere fra NILU – Norsk institutt for luftforskning vant anbudskonkurransen for.

  • Fluorstoffer funnet i oter, isbjørn, ulv og snø

    Norske miljøforskere har funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr, luft og snø. For første gang er slike fluorforbindelser også funnet i ulv. De høyeste fluorkonsentrasjonene fant forskerne i prøver fra oter – med isbjørn, polarrev, havørn, polarmåke, ulv og elg på de neste plassene.

  • Den første internasjonale konvensjonen om luftkvalitet fyller 40 år

    Geneve, 11. og 12. desember: «Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger» feirer sitt 40-årsjubileum i 2019. Som den aller første internasjonale konvensjonen om luftkvalitetsproblematikk var den avgjørende for å regulere luftforurensning over landegrenser, som for eksempel sur nedbør fra kontinentet til Norge.

  • 2018 et nytt rekordår for klimagasser, både globalt og i nord

    Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.

Vis mer