Gå videre til innhold

Emner: Vitenskap, teknikk

  • NILU-forskere har funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi drar på ferie

    Nordmenn liker å ta ferien i Spania og Thailand, men flyturene våre dit dukker ikke opp i det norske CO2-regnskapet. Nå har forskere fra NILU funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi tar fri og reiser hjemmefra.
    Fredag 1. oktober kunne Avinor fortelle at det var omtrent like mange som reiste til utlandet fra Oslo lufthavn, som de som skulle reise innenlands. Det var første gang

  • Bedre luftkvalitet kunne spart minst 216 000 europeiske liv i 2019

    373 000 for tidlige dødsfall i Europa i 2019 skyldtes kronisk eksponering for fint svevestøv alene, 1200 av disse i Norge. Minst 58% eller 216 000 av disse dødsfallene kunne vært unngått om alle de 41 landene hadde oppfylt WHOs nye retningslinjer for fint svevestøv, maks 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3) for PM2,5.

  • Få gratis luftkvalitetsvarsel rett på mobilen!

    Nå går vi mot vinter og dessverre også mer luftforurensning i byene våre. Vil du ha varsel om når luftkvaliteten i nærområdet ditt er dårlig? Last ned NILUs nye varslingsapp «VarselLuftNå», og få beskjed rett på mobilen – helt gratis!

  • Millioner av mikrofibre strømmer fra Longyearbyen og ut i havet

    Hvert år sender hver av de ca 2400 innbyggerne i Longyearbyen omtrent 7,5 millioner små mikrofibre ut i Adventfjorden. Det er like mye som de 1,3 millionene som bor i storbyen Vancouver i Canada. De små samfunnene i Arktis er en stor kilde til denne typen fremmede partikler i det sårbare miljøet.

  • Både elbiler og «fossilbiler» fører til svevestøvforurensning

    Målestasjoner mange steder i landet viste gult, rødt og opp i lilla luftkvalitetsnivå i dag morges. Det skyldtes i stor grad svevestøvforurensning, og det spiller ingen rolle om det er en elbil eller en dieselbil som suser forbi. Alle typer kjøretøy virvler opp veistøv, og bidrar til å danne nytt.

  • CIENS frokostwebinar: Møbler, materialer og make-up - dette er inneklimaet ditt!

    Alt vi omgir oss med påvirker inneklimaet vårt; fra veggene i boligen vår til PC-en på hjemmekontoret og såpa vi vasker oss med. Hvordan jobber forskerne for å finne miljøgifter i norske hjem, og hva har de funnet ut så langt? Hva slags «grønne» retningslinjer og sertifiseringer finnes for byggebransjen, og hvilken effekt har de? Kan du selv gjøre noe for å forbedre innemiljøet ditt?

  • Godt nytt for påsketuren: NILU-forskerne varsler normal UV-stråling

    Det nærmer seg påske, og på grunn av koronarestriksjonene vil mange være mer sammen med familie og venner utendørs i år. Ozonlagsekspertene på NILU har tatt en titt på UV-varselet, og har bare godt å melde. I år ser det ut til å være liten UV-strålingsfare forbundet med turer til fjells, ut på fjorden - eller ut i hagen.

  • Ny portal for luftkvalitetsmålinger i Norge

    19. januar 2021 ønsker NILU velkommen til den nye luftkvalitetsportalen «Måledata for luftkvalitet». Her får du oversikt over luftkvaliteten i Norge akkurat nå, basert på måledata fra målestasjonene i Norge. Innsamlede data viser om luftkvaliteten er god, moderat, dårlig eller svært dårlig. «Måledata for luftkvalitet» gir oversikt over luftkvaliteten time for time, 365 dager i året.

  • Moderne vedovner forurenser mindre – men om mange fyrer på en gang kan det fortsatt være skadelig for luftkvaliteten

    Er koronaen bra for luftkvaliteten? Mange av oss sitter nå på hjemmekontor, i stedet for å kjøre til og fra jobb hver dag. Det har en positiv innvirkning på utslippene fra trafikken. Men dersom det at vi er mer hjemme fører til mer vedfyring i de kommende vintermånedene, kan den positive effekten av lavere trafikkutslipp oppheves av økte svevestøvutslipp fra vedfyring.

  • ​Bedre luftkvalitet i Europa har ført til færre dødsfall det siste tiåret

    Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at luftforurensning fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet. I Norge forårsaket PM2,5-forurensning 1400 for tidlige dødsfall i 2018.

  • Koronatiltakene ga bedre luftkvalitet i Europa

    Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.

  • Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad

    CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.

  • Nye metoder avslørte mikroplast i filet og lever fra fisk

    I en ny studie fra NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU kom forskerne frem til metoder som lot dem bestemme mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret. Samtidig understreker de at studien er for liten til å konkludere om gjennomsnittlig innhold av mikroplast i fisk generelt.

  • 75 meter høy mast gir nye målemuligheter på Birkenesobservatoriet

    ​I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.

  • Ozonlaget blir aldri det samme igjen

    16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert. Samtidig vil vi aldri kunne «gjenskape» atmosfæren slik den var på 80-tallet, sier seniorforsker Georg H. Hansen fra NILU - Norsk institutt for luftforskning.

Vis mer