NIM: Fem anbefalinger for å styrke menneskerettighetene i Norge

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) overleverte i dag sin årsmelding for 2025 til Stortinget. – Selv om menneskerettighetene står sterkt i Norge, finnes det utfordringer også her som vi må ta på alvor, sier NIMs direktør.

Årsmeldingen gjør opp status for menneskerettighetssituasjonen i Norge og presenterer fem anbefalinger til tiltak NIM mener bør prioriteres av regjeringen og Stortinget i året som kommer.

Årsmeldingen viser at det i året som har gått, er det blitt gjennomført mange gode tiltak for å styrke menneskerettighetenes stilling, som for eksempel lovendringer for redusert bruk av isolasjon og tvang i fengslene, ny barnelov som styrker barns rettigheter på flere områder og lansering av strategi for ytringsfrihet.

– Samtidig ser vi også at menneskerettighetene utfordres på flere områder, blant annet vold i nære relasjoner og digitalt utenforskap. NIMs anbefalinger peker på noen av disse, sier NIM-direktør Kai Spurkland.

I årsmeldingen fremmer NIM følgende anbefalinger til myndighetene:

• Grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
• Innføre straff mot bakmenn som rekrutterer barn til kriminelle nettverk.
• Kartlegge dagens praksis med støtte til samiske rettighetshavere i inngrepssaker.
• Innføre regelendringer som reduserer risikoen for menneskerettighetsbrudd ved Trandum utlendingsinternat.
• Sikre bedre tilgang til bankID og andre former for eID for digitalt sårbare grupper.

NIMs årsmelding kan du laste ned eller lese på nett her.

NIMs direktør og styreleder overrakte årsmeldingen til Stortingets presidentskap i dag. Årsmeldingen skal behandles av Stortinget i løpet av våren.

– NIM skal gi faglig forankrede råd om hvordan lover, politiske tiltak og praksis virker inn på menneskerettighetene i Norge og hvilke grep myndighetene kan ta for å sikre menneskerettighetene fremover. Årsmeldingen er en viktig del av dette arbeidet, sier NIMs styreleder Trine Skei Grande.

NIMs fem anbefalinger til Stortinget og regjeringen

1. Grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet

For å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i straffesaker, er det sentralt at påtalemyndigheten får virke uavhengig fra de andre statsmaktene. Uavhengigheten innebærer først og fremst at påtalemyndigheten handler selvstendig i den enkelte sak, og ikke kan instrueres av regjeringen til å påtale eller la være å påtale noen. NIM anbefaler at Stortinget grunnlovfester prinsippet om en uavhengig påtalemyndighet.

– Vi må tette taket mens det er godvær. Selv om Norge er et av verdens mest velfungerende demokratier og rettsstater, kan vi ikke ta for gitt at dette vil vare evig. Dette viser også utviklingen internasjonalt. Ved grunnlovfesting vil påtalemyndighetens uavhengighet få høyere rang og være vanskeligere å utfordre i et annet politisk klima, sier Spurkland.

2. Straff mot bakmenn som beskyttelse mot rekruttering til ungdomskriminalitet

For å hindre rekruttering av mindreårige til kriminelle nettverk anbefaler NIM at regjeringen foreslår lovendringer som gjør det lettere å straffe bakmenn og andre som legger til rette for at barn rekrutteres til kriminelle nettverk. Lovverket bør også ramme såkalt villet uvitenhet – når personer bevisst unnlater å skaffe seg kunnskap om straffbare handlinger som tjener deres egen interesse.

– Rekruttering av mindreårige til kriminelle nettverk er en alvorlig trussel mot barns rettigheter. Når sårbare barn og unge lokkes eller presses inn i kriminalitet, kan livet deres ødelegges. Barn har et særskilt vern mot utnyttelse etter barnekonvensjonen, og slik rekruttering kan også utgjøre en form for menneskehandel. Derfor har staten en plikt til å iverksette tiltak som reduserer risikoen for at barns grunnleggende rettigheter krenkes, sier Spurkland.

3. Urfolks deltakelse i inngrepssaker

NIM anbefaler at regjeringen kartlegger dagens praksis med ulike former for støtte fra offentlige myndigheter til samiske rettighetshavere i forbindelse med konsultasjoner eller annen behandling av naturinngrep og utbyggingssaker. Kartleggingen bør identifisere eventuelle mangler i eksisterende ordninger og vurdere behovet for nye tiltak for å sikre samiske rettigheter i slike prosesser.

– Samiske rettighetshavere har lenge påpekt at de ikke har ressursene til å følge opp den store økningen av industri- og utbyggingsprosjekter som berører deres rettigheter. Vi mener at det er nødvendig at samiske rettighetshavere gis reelle muligheter til effektiv deltakelse med tilstrekkelig faglig og juridisk støtte, sier Spurkland.

4. Forholdene ved Trandum utlendingsinternat

Det har over lang tid vært fremmet kritikk fra flere hold om ivaretakelsen av menneskerettighetene på Trandum utlendingsinternat, blant annet knyttet til isolasjon, kroppsvisitasjoner og maktbruk. På internatet sitter utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge i påvente av at de skal transporteres ut av Norge. I 2023 dømte lagmannsretten staten for brudd på menneskerettighetene til en kvinne som var internert på Trandum utlendingsinternat.

– Internatet har i dag et fengselslignende preg, selv om de som sitter der ikke nødvendigvis har gjort noe ulovlig. Regjeringen bør foreslå regelendringer som reduserer risikoen for menneskerettighetsbrudd ved Trandum – med krav om individuelle vurderinger ved inngripende tiltak og et tydelig vern mot uforholdsmessig maktbruk mot barn, sier Spurkland.

5. Tilgang til elektronisk identitet (eID)

I dag mangler anslagsvis 220 000 voksne personer bosatt i Norge tilgang på bankID og andre former for eID på høyeste sikkerhetsnivå. Situasjonen er særlig utfordrende for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, som er sårbare for digitalt utenforskap. NIM anbefaler å sørge for at disse gruppene har tilgang til eID, ved å sikre større grad av universell utforming av de tekniske løsningene, sørge for løsninger som gjør det mulig å få assistanse til å bruke eID, samt utvikle bedre digitale fullmaktsløsninger.

– Uten tilgang til eID er det vanskelig å gjøre helt grunnleggende ting vi alle tar for gitt i hverdagen, som å motta tjenester fra Nav, bestille legetime og lese brev fra det offentlige. Derfor er dette tall som gir grunn til bekymring, og noe regjeringen bør ta tak i, sier Spurkland.

Om NIM og årsmeldingen

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et av Stortingets eksterne organer. Institusjonen utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig.
• NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
• NIM leverer i mars hvert år en årsmelding til Stortinget.
• I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge og institusjonens arbeid.
• I tillegg fremmer NIM også anbefalinger til myndighetene om hvordan menneskerettighetene kan ivaretas bedre.
• Årsmeldingen skal behandles av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Deretter vil den bli behandlet i plenum i Stortinget i begynnelsen av juni.
• Årsmeldingen blir også behandlet av Sametinget.