NIM: Stortinget bør gi barn klagerett til FN

I vår skal Stortinget ta stilling til et representantforslag om å tilslutte seg tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon, som gir barn mulighet til å klage til FNs barnekomité over brudd på sine rettigheter. NIM har levert innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen, og anbefaler at Norge slutter seg til ordningen.

– Barn har særlige rettigheter som bare finnes i barnekonvensjonen. Barnekomiteen er spesielt utformet for å vurdere disse konvensjonsforpliktelsene ut fra barnets perspektiv, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

NIM har analysert alle de 24 klagesakene som komiteen har avgjort så langt. I 23 av 24 saker har barnekomiteen funnet krenkelse av barnekonvensjonen. Gjennomgangen av klagesakene styrker NIMs syn på at Norge bør gi barn klagerett:

– Sakene viser at barnekomiteen er opptatt av at nasjonale myndigheter alltid må gjøre grundige vurderinger av barns rettigheter. Et gjennomgangstema i sakene er myndighetens plikt til å vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn, og at myndighetene må sørge for at barn blir hørt i alle saker som angår dem. Dette er ikke noe nytt i norsk rett. Vi har jo flere høyesterettsavgjørelser som nettopp tydeliggjør at vurderingen av barnets beste må fremgå av vedtakene i forvaltningen, sier Mestad.

De fleste av sakene omhandler utlendingsfeltet. En del av skepsisen mot å ratifisere tilleggsprotokollen tidligere knyttet seg til bekymring for at det politiske handlingsrommet skal innsnevres, særlig på utlendingsfeltet. Mestad mener at politikerne har lite å frykte:

– Vi er tilsluttet barnekonvensjonen allerede, og norske myndigheter må følge disse konvensjonsforpliktelsene. Myndighetene har derfor lite å frykte. Komiteen vektlegger først og fremst at myndighetene må vurdere barns rettigheter og barnets beste i asylsaker, som ikke er noe nytt. Komiteen har dessuten vært tydelige på at barnekonvensjonen ikke skal tolkes slik at barn ikke kan returneres til en stat bare fordi for eksempel helsevesenet i hjemlandet er dårligere enn i landet man søker asyl. Det må mer alvorlig risiko til for at barnekonvensjonen skal stå i veien for retur.

Forrige gang Stortinget tok stilling til om Norge skulle gi barn klagerett til FN var i 2017. Den gangen hadde ikke komiteen behandlet noen klager, og stortingsflertallet ville derfor ikke tilslutte seg ordningen før de visste mer om hvordan komiteen behandlet sakene.

– Nå har vi den kunnskapen, og det er ingenting ved den som tilsier at Norge ikke bør tilslutte seg ordningen. Så langt har 48 land ratifisert protokollen. Norge, som jo er kjent for å være en pådriver for barns rettigheter internasjonalt, bør derfor ikke nøle mer. Ratifikasjon vil sende et viktig signal om at Norge slutter opp om en viktig garantist for barns rettigheter internasjonalt, også til land med svakere rettighetsvern for barn, avslutter Mestad.