NIMS årsmelding for 2021 overlevert til Stortinget

I dag overleverte styreleder i NIM Marit Berger Røsland og direktør i NIM Adele Matheson Mestad NIMs årsmelding for 2021 til første visepresident Svein Harberg.

– Formålet med årsmeldingen er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklingen av menneskerettighetene i Norge. Den peker på områder hvor vi mener det er utfordringer som NIM mener Stortinget bør være særlig oppmerksom på, sier NIMs styreleder Marit Berger Røsland.

– Også dette året har vært et pandemiår. Koronahåndteringen har tydelig vist betydningen av at det gjøres gode menneskerettsvurderinger fra både statlige og kommunale myndigheter når det iverksettes tiltak som griper inn i menneskerettigheter, sier NIMs direktør, Adele Matheson Mestad.

– Om noe, så har pandemien brakt disse diskusjonen tydelig på dagsorden, og kanskje også minnet folk på betydningen menneskerettigheter som vi ofte tar for gitt, som retten til privat og familieliv. En primærfunksjon for menneskerettighetene er minoritetsvern og ivareta utsatte grupper. Også her har pandemien gjennomgående illustrert hvordan mange av disse blir mer utsatte i kriser, og at konsekvensene av pandemitiltakene, særlig for barn og unge, har vært store.

– Menneskerettighetene spiller inn på svært mange livs- og rettsområder, og legger noen ytre rammer for politikken. De siste årene har vi jobbet mye med klima og menneskerettigheter. Det bygger på et litt annet menneskerettslig perspektiv, nemlig spørsmålet om yngre og fremtidige generasjoners rett til vern av sine menneskerettigheter i møte med en eksistensiell klimakrise, fortsetter Mestad. Menneskerettighetene må ikke bare beskytte minoriteter, de må også gi et vern for dem som ikke i tilstrekkelig grad er representert demokratisk i dag.

I årets årsmelding fremmer NIM fem anbefalinger til Stortinget. Anbefalingen omhandler:

• soningsdyktighet, isolasjon og tvangsbruk i fengsel
• klima og menneskerettigheter
• enslige mindreårige asylsøkeres omsorgstilbud
• urfolks vern mot naturinngrep
• menneskerettigheter og ny teknologi

I årsmeldingen gir NIM ellers en oversikt over institusjonens eget arbeid, blant annet om arrangementer, rapporter og høringsuttalelser som ble produsert i 2021. Årsmeldingen gir også en oversikt over sentrale menneskerettslige utviklingstrekk, og en oversikt over saker med betydning for menneskerettighetssituasjonen i Norge fra Høyesterett, EMD og FN-systemet.

Årsmeldingsseminar med panelsamtale

Etter to år med digital lansering av NIMs årsmelding, har vi også endelig gleden av å arrangere fysisk årsmeldingsseminar på Sentralen onsdag 30. mars kl. 11.00–12.30. Hovedtema for seminaret er menneskerettigheter og ny teknologi.

– Den informasjonsteknologiske utviklingen har potensial til å bli en av de raskeste og mest dramatiske samfunnsendringene i menneskehetens historie. Det får også store konsekvenser for menneskerettighetene. I år anbefaler NIM at regjeringen bør sikre at lovforslag som innebærer økt bruk av informasjonsteknologi utredes skikkelig og vektlegger menneskerettighetene, særlig retten til privatliv. Dette er et tema som vi ønsker mer debatt om, sier Mestad.

Parallelt med årsmeldingen har NIM også publisert rapporten «Ny teknologi og menneskerettigheter», som danner grunnlaget for en panelsamtale om temaet. I panelet deltar:

• Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud
• Nikolai Astrup, stortingsrepresentant
• Gunn Karin Gjul, statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet
• Tor-Aksel Busch, jurist og medlem av Personvernkommisjonen
• Cecilie Hellestveit, spesialrådgiver i NIM og forsker ved Folkerettsinstituttet

NIMs spesialrådgiver Anine Kierulf er moderator.

Anbefalingsmaraton

Avslutningsvis blir det anbefalingsmaraton hvor NIMs ulike eksperter presenterer de resterende fire anbefalingene fra årsmeldingen.

«Menneskerettighetene i Norge 2021 – NIMs årsmelding, Dokument 6 (2021–2022)» kan du lese her.

Rapporten «Ny teknologi og menneskerettigheter» kan du lese her.

Fullt program til årsmeldingsseminaret finner du her.