Ny NIM-undersøkelse: De fleste nordmenn mener de kjenner menneskerettighetene – men halvparten kan ikke nevne en eneste rettighet

Selv om over halvparten av befolkningen mener de kjenner menneskerettighetene sine godt, viser en ny undersøkelse at bare hver andre nordmann klarer å nevne én konkret menneskerettighet. Kunnskapen varierer betydelig mellom ulike grupper, og særlig utdanningsnivå og økonomi har stor betydning.

Dette kommer frem i en felles undersøkelse om folks kunnskap, holdninger og oppfatninger om menneskerettigheter som de nasjonale menneskerettighetsinstitusjonene i Norge, Sverige og Danmark har gjennomført. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har nå analysert svarene fra de norske deltakerne i denne undersøkelsen, og de viser at 55 prosent av den norske befolkningen mener de kjenner sine rettigheter godt eller svært godt. Samtidig finner vi store hull. Bare halvparten kan nevne en konkret menneskerettighet når de blir spurt.

– Det er positivt at så mange opplever å ha kjennskap til menneskerettighetene, men det er bekymringsfullt at såpass mange ikke kan nevne en eneste rettighet. Kunnskap om menneskerettigheter er helt avgjørende for å kunne kreve at disse rettighetene blir oppfylt, sier direktør i NIM, Kai Spurkland.

Store forskjeller mellom grupper

Undersøkelsen avdekker store forskjeller i kunnskap mellom ulike grupper. Personer med høy utdanning rapporterer høyere kjennskap til sine rettigheter enn dem med lavere utdanning. 58 prosent av dem med høy utdanning sier at de kjenner menneskerettighetene sine godt eller svært godt, mot 43 prosent blant dem med lavt eller middels utdanningsnivå.

Også når det gjelder personlig økonomi ser man en tilsvarende sammenheng: Blant mennesker med økonomiske utfordringer oppgir dobbelt så mange at de kjenner menneskerettighetene dårlig, sammenlignet med dem som klarer seg godt økonomisk.

Blant personer som oppgir å ha vanskeligheter med å klare seg økonomisk svarer 14 prosent at de kjenner menneskerettighetene sine dårlig eller ikke i det hele tatt, mot bare sju prosent av gruppa som klarer seg lett.

Også personer med funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom eller psykiske helseutfordringer oppgir i mindre grad å kjenne til sine rettigheter.

- Det at mennesker med særlige utfordringer kjenner menneskerettighetene dårligere enn andre er bekymringsfullt, sier Spurkland. - Vi vet at mange sårbare grupper er særlig utsatt for ikke å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter i utgangspunktet. Hvis de i tillegg har større utfordringer med å kreve sine rettigheter på grunn av utilstrekkelig kunnskap om disse, kan vi få en forskjellsbehandling som er uakseptabel.

Spurkland understreker at kunnskapen må finnes både hos de som er i faresonen for ikke å få oppfylt sine rettigheter og hos myndighetene, som har ansvaret for at de blir oppfylt

Ytringsfrihet er mest kjent

Nesten alle, 96 prosent, sier de har hørt om ytringsfriheten. Religionsfrihet, retten til utdanning og retten til ikke å bli diskriminert er også godt kjent. Derimot er kjennskapen lavere til rettigheter som retten til bolig, sosial sikkerhet og et levelig miljø.

Myter og mye usikkerhet

Undersøkelsen viser at det er utbredt usikkerhet om innholdet i menneskerettighetene. Over halvparten tror feilaktig at norske myndigheter aldri kan gjøre unntak fra menneskerettighetene, selv om de fleste rettigheter kan begrenses under visse forutsetninger. Nesten én av fem tror at FN kan endre norske lover – noe som ikke stemmer.

Undersøkelsen viser også at menneskerettigheter oppleves som fjernt for en stor del av befolkningen. Én av fire nordmenn svarer at menneskerettigheter er noe de aldri tenker på. Likevel oppgir de fleste at temaer som bolig, hatprat, tilgjengelighet til offentlige bygg og klimaendringer handler om menneskerettigheter.

— Kunnskaper om menneskerettigheter er ikke noe som bare er «kjekt å ha», det er også en rettighet i seg selv. Dette er også gjenspeilet i det norske læreplanverket. Funnene i denne undersøkelsen tyder imidlertid på at befolkningens grunnleggende kunnskaper om menneskerettigheter bør økes. Ikke alle trenger å kunne alt, men alle bør kunne noe. Norske myndigheter må ta dette ansvaret i en tid hvor vi ser at mange menneskerettigheter er under økende press internasjonalt. Vi i NIM skal også gjøre vårt for å øke kunnskapen, avslutter Spurkland.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos på vegne av de nasjonale menneskerettighetsinstitusjonene i Norge, Sverige og Danmark, og omfattet 7500 deltakere fra de tre landene. I Norge har 2500 personer deltatt. Den felles rapporten for de tre landene ble presentert i forbindelse med menneskerettighetsdagen i desember 2024. Nå er svarene til de norske deltakerne i undersøkelsen analysert i forbindelse med menneskerettighetsdagen 10. desember.

Les hele undersøkelsen her.