Ny rapport fra Teknologirådet og NIM: Generativ kunstig intelligens kan få kan få store konsekvenser for ytringsfriheten

Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i dag lansert rapporten «Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet». Rapporten viser at utviklingen vi står midt oppi kan få store konsekvenser for ytringsfriheten og utfordrer de begrunnelsene som rettighetene våre er bygd på.

– Eksplosjonen innen kunstig intelligens og maskinlæring de siste årene har gjort at maskinene har knekt språkkoden og har fått skaperevne. Dette får konsekvenser for ytringsfriheten, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe.

Rapporten beskriver gjennombruddet innen kunstig intelligens de siste årene og ser på hva de nye verktøyene nå er i stand til å produsere av innhold. Deretter tar rapporten for seg hvilke effekter dette har på den digitale offentligheten.

– Nesten alle har nå tilgang til denne teknologien gjennom apper som ChatGPT og Midjourney, noe som gir mennesker nye måter å ytre seg på. Men de kan også misbrukes. Det blir enklere, billigere og raskere å produsere store mengder falskt KI-generert innhold som deepfakes, falske nyheter og desinformasjon, fortsetter Tennøe.

Ytringsfriheten er bygget på tre fundamenter: Sannhetssøken, individets frie meningsdannelse og demokrati, i tillegg til at den skal bidra til å løfte mangfold og toleranse. Rapporten viser hvordan disse fundamentene ser ut til å passe dårlig på maskinskapte ytringer.

- Spredning av desinformasjon kan svekke tiltroen til demokratiske institusjoner, ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten og redusere tiltroen til det offentlige rom som et sted for demokratisk meningsutveksling. Problemet er ikke bare mengden falsk informasjon, men at vi også mister tilliten til de som er sant, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad

– ­ Når folk ikke lenger kan stole på den informasjonen de finner i det digitale domenet kan det få store konsekvenser for samfunnet. Det kan i verste fall øke sosiale motsetninger, ødelegge demokratisk meningsbrytning, føre til mistanke om manipulering av demokratiske valg, undergrave tillit til statlige institusjoner og media, og sist, men ikke minst, sette nasjonal sikkerhet i fare, fortsetter Mestad.

Rapporten stiller også spørsmålet: Vil menneskeretten til ytringsfrihet omfatte ytringer skapt av maskiner på samme måte som ytringer skapt av mennesker?

– Siden en juridisk regel er tett knyttet til regelens begrunnelser, kan man stille seg spørsmålet om den juridiske ytringsfriheten slik den er utformet og fungerer i vårt demokratiske samfunn egentlig dekker maskinskapte ytringer. Kanskje er ikke ytringer skapt av generativ kunstig intelligens beskyttet av ytringsfriheten på samme måte som ytringer skapt av mennesker, avslutter Mestad.

Hva kan gjøres:

Rapporten går gjennom både teknologien og de ulike implikasjonene for ytringsfriheten, og trekker opp seks mulig tiltak det kan være nyttig å vurdere nærmere:

• Utvikle tekniske løsninger for verifisering
• Innføre krav om merking
• Stille selskapene til ansvar
• Styrke digital kildekritisk forståelse
• Støtte redaktørstyrte medier
• Påvirke internasjonal normutvikling

Rapporten kan lastes ned på nettsiden til NIM og teknologirådet.

https://teknologiradet.no/publication/generativ-kunstig-intelligens-og-ytringsfrihet/

https://www.nhri.no/2023/generativ-kunstig-intelligens-og-ytringsfrihet/

Både Mestad og Tennøe, samt ansvarlige for prosjektet Hanne Sofie Lindahl (Teknologirådet), og Cecilie Hellestveit (NIM) og Vidar Strømme (NIM) er tilgjengelig for intervju om rapportens innhold.

Pressekontakter:

Ingvild Østraat
Teknologirådet
Tlf: 97 74 73 29
e-post: Ingvild.Ostraat@teknologiradet.no

Magnus Eide
Norges institusjon for menneskerettigheter
Tlf: 93 88 24 53
E-post: magnus.eide@nhri.no