Gå videre til innhold
"Alternativ Kunstnermelding" ble lagt frem av kunstnerne på Kunstnernes Hus. Leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Grunde Almeland, mottok det første eksemplaret på vegne av politikerne. Foto: Beate Styri
"Alternativ Kunstnermelding" ble lagt frem av kunstnerne på Kunstnernes Hus. Leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Grunde Almeland, mottok det første eksemplaret på vegne av politikerne. Foto: Beate Styri

Nyhet -

En alternativ kunstnermelding ble lagt frem av kunstnerne i dag

Avsendere: Den norske Forfatterforening, GramArt, Juoigiid Searvi, Mun Dajan Foreninga samiske forfattere, NOPA, Norsk audiovisuell oversetterforening, Norske Dansekunstnere, Norske Filmregissører, Norsk filmforbund, Norsk Komponistforening, Norsk Oversetterforening, Norsk Skuespillerforbund, Regiforbundet, Sámi Girječálliid Searvi SGS Samisk forfatterforening, og Samiske Komponister/Sámi Komponisttat.


I dag, torsdag 18. januar, lanserte en rekke kunstnerorganisasjoner "Alternativ Kunstnermelding" – en respons på, og kommentarutgave til, "Kunstnarkår", Meld. St. 22 (2022–2023).

"Kunstnarkår" viste seg dessverre å være både mangelfull, lite konkret og ikke minst uambisiøs på kunstnernes og kunstens vegne. Med den alternative kunstnermeldingen har politikerne nå fått utvidet innsikt fra et bredt og samlet kunstfelt, som vi forventer at de tar med seg inn i det videre arbeidet. Brennhete temaer som generativ KI, opphavsrett og økonomi må adresseres nå, og vi er klare til å bidra med innspill og innsikt fremover.

KUNSTNERE KREVER IKKE BEDRE RETTIGHETER ENN ANDRE, MEN LIKE RETTIGHETER
– Alle meldinger, utredninger og undersøkelser viser det samme: kunstnere har trange økonomiske kår. De eksisterende tiltakene er fragmenterte, sprikende og kraftløse. Vi trenger en helhetlig kunstnerøkonomireform som ser feltet i sammenheng. Det krever både strukturelle og innholdsmessige endringer, sier Norsk Komponistforenings styreleder Jørgen Karlstrøm.

Elisabeth O. Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund, åpnet med internasjonal kunstnerpolitikk og meldingens forslag om en Norsk kunstnerlov slik 22 europeiske land har - eller holder på å innføre:

  • Kunstnere krever ikke bedre rettigheter enn andre, men like rettigheter.
  • Norge er forpliktet til å følge «UNESCO 1980 Recommendation concerning the status of the artist»
  • EUs ekspertgruppe og EU-parlamentets resolusjon 21.11.2023 oppfordrer medlemsstatene til å innføre en spesifikk kunstnerlovgivning

Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, understreket at fundamentet for det å kunne være kunstner bunner i kunstnerøkonomien. Han etterlyste derfor en kunstnerøkonomireform:

  • «Alle» vet at kunstnerøkonomien er svak. Men tiltakene er for få, fragmenterte og for svake
  • Vi trenger strukturelle, helhetlige grep
  • Vi trenger innholdsmessige endringer

Brynjulf Jung Tjønn, leder i Den norske Forfatterforening, fortalte om de negative konsekvensene ved å flytte sekretariatsfunksjonen for Statens kunstnerstipend bort fra kunstnerorganisasjonene og til Kulturdirektoratet. Dette vil føre til:

  • Mindre armlengdes avstand
  • Mer byråkratisering
  • Vil bli vanskeligere for kunstnerorganisasjonene å fange opp endringer og behov som skjer i feltet over tid

Kristine Karåla Øren, forbundsleder i Norske Dansekunstnere, fremhevet behovet for en egen Kunstnerallianse:

  • Dedikasjon til kunstnerens arbeid
  • Kontinuerlig utvikling og utveksling av kunnskap og kompetanse
  • Ulike kunstfelt og faglige hensyn

Ole Henrik Antonsen, styreleder i NOPA, pekte på opphavsretten og vår tids teknologiske utfordringer ved opptrening av kunstig intelligens (KI/AI), og rettet fokus på Kunstnere og vederlag:

  • Opphavsretten må ligge fast
  • Norge må ta en ledende internasjonal rolle i reguleringen av KI
  • EU-direktiver med intensjon om å styrke kunstnernes inntekt må implementeres raskere i norsk lov

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Grunde Almeland, takket for den alternative meldingen på vegne av komiteen og komiteens saksordfører, Kathy Lie.

Det er en stor oppgave som står foran oss når vi nå skal behandle stortingsmeldingen og vedta, forhåpentligvis, mye god politikk. Jeg er glad for at vi har et kunst- og kulturfelt som står såpass samlet i tilbakemeldingene. Det å samle seg på denne måten som man gjør her, er et veldig tydelig svar på nettopp det at når det kommer til det helt grunnleggende for norsk kultur og norske kunstnere – rett og slett «å være» - står man samlet og er klar og tydelig i tilbakemeldingen. Det har jeg notert meg etter denne fremleggelsen, avsluttet Grunde Almeland, som lovet at politikerne vil ta meldingen rett tilbake til Stortinget og sette seg grundig inn i den.

Emner

Kategorier

Kontakter

Beate Styri

Beate Styri

Pressekontakt Kommunikasjonsansvarlig Presse, nyheter, sosiale medier 90606661

Relatert innhold

Norsk Komponistforening er en fag- og interesseorganisasjon for alle komponister som jobber med musikk og lyd som kunstform

Norsk Komponistforenings primære oppgave er å sikre komponisters rettigheter som kunstnere, og for økt bruk av norsk musikk. Vi arbeider for å styrke arenaer for inspirasjon, samarbeid og fagutvikling, og fra egen administrasjon og gjennom vårt Kunstnernettverk sørge for å være en sterk politisk stemme og høringsinstans for hele kulturlivet. Norsk Komponistforening er både pådriver, støttespiller, arrangør, medeier og sponsor for andre kunstneriske prosjekter og arenaer. Arbeidet med en jevnere kjønnsbalanse blant komponister er en av Norsk Komponistforenings prioriterte oppgaver. Som kulturbærere har vi et særlig ansvar, og Komponistforeningen er en engasjert aktør på vegne av likestillingssaken. Komponistforeningen støtter arbeidet med økt rekruttering av kvinner til komposisjon, og er medlem av Balansekunstprosjektet som på et overordnet organisatorisk plan arbeider for et mer likestilt musikkliv.

Norsk Komponistforening er medlem av den europeiske komponistorganisasjonen ECSA (European Composer and Songwriter Alliance).